Elevmedvirkning i ungdomsskolen - sett fra lærerperspektivet

Bakgrunn, tema og formål: Bakgrunnen for denne masteroppgaven er å få bedre innsikt i hvordan læreren kan ha betydning for elevenes læring. Vårt fokus er elevmedvirkning i ungdomsskolen. Følgende problemstilling er valgt: Hvordan opplever ungdomsskolelærerne elevmedvirkning i sin undervisningspraksis? I tillegg har vi forsket på to underspørsmål: Hvordan opplever lærerne sammenhengen mellom elevmedvirkning og lærer-elev relasjonen? Hvordan opplever lærerne sammenhengen mellom elevmedvirkning og motivasjon? Målet med oppgaven er å belyse hvordan våre informanter opplever elevmedvirkning i skolehverdagen, og forklare hvordan dette henger sammen med relasjon og motivasjon. Politiske føringer, teori og tidligere forskning: Vi har sett på hvilke føringer som ligger til grunn for elevmedvirkning i læreplanverket for Kunnskapsløftet og ulike stortingsmeldinger. Som teorigrunnlag har vi brukt selvbestemmelsesteorien (SDT), forskjellige typer motivasjon og teori om relasjoner. Innenfor tidligere forskning har vi tatt for oss Elevundersøkelsen, fravær- og nærværsfaktorer og betydningen av lærerens kompetanse. Metode: Vi har benyttet to ulike metoder i denne oppgaven, en kvalitativ og en kvantitativ metode. Dette kalles metodetriangulering. I den kvalitative spørreundersøkelsen spurte vi 54 lærere fra 3 ungdomskoler i ulike deler av Norge, og i den kvantitative metoden intervjuet vi 8 lærere fra de samme skolene. Resultater og konklusjon: Vi konkluderer med at lærerne på tiende trinn som har fulgt elevene fra de begynte på ungdomsskolen, mener at elevmedvirkning er mindre viktig enn de som underviser på åttende trinn. Det er ulike oppfatninger av begrepet. Noen lærere forbinder elevmedvirkning med trivsel og det sosiale. Andre lærere bruker derimot elevmedvirkning aktivt og bevisst i undervisningen sin. Vi opplever også at noen lærere tenker at det er komplekst og vanskelig å få til elevmedvirkning i den daglige undervisningen. Relasjoner er viktig i forholdet mellom lærer og elev, og dette er lærerne bevisste på. Lærerne ser at når elevene får medvirke i undervisningen, vil de samtidig få et nærere og mer personlig forhold. Alle lærerne var enige i at når elevene får være med på å bestemme, vil det medføre økt motivasjon for læring. En annen viktig konklusjon er at alle informantene mener at bruk av elevmedvirkning er positivt og gir ringvirkninger. Det vil si at klarer læreren å utvikle positive relasjoner til elevene sine gjennom elevmedvirkning, vil også motivasjonen for læring øke og bli god