Barnet er den Andre - Om pedagogens ansvar for barnet i lys av Levinas' etikk

Denne artikkelen presenter en tolkning av Emmanuel Levinas' etikk og belyser pedagogens ansvar for barnet med vekt på kunnskapens rolle. Levinas stiller etikken i primærposisjon forut for subjektivitetens bevissthet, overveielser og valg. Ansvaret er uvalgt og grenseløst, umulig og nødvendig. Den Andre med sin ubegipelige, unike annerledeshet og sårbarhet, er bestemmende for ansvaret. I det vi tolker og forstår oss på den Andre, reduserer vi den Andres særegenhet til å være innenfor våre egne forestillinger. Den etiske bevegelsen søker ut av forestillingenes totaliteter i retningsbestemmelsen mot den Andre. Pedagogens teoretiske kunnskaper om barnet representerer noen særlig farer for selvtilstrekkelighetens lukking, men også muligheter for åpning og bevegelse