Prosjektering og analyse av en spennarmert betongbru

Hensikten med rapporten er å gjennomføre analyse og dimensjonering av en etteroppspent betongbru. Modellering og analyse er gjennomført i NovaFrame 5. En del av oppgaven var å bestemme spennsystem og tverrsnittshøyden i brua. Det ble antatt seks spennkabler i felt, og tolv over støtte. Videre ble tverrsnittshøyden satt lik 1,3 meter. Dimensjoneringen ble gjennomført i henhold til gjeldende Eurokoder, aktuelle dokumenter og Håndbok 185, som er utarbeidet av Statens vegvesen Vegdirektoratet.Rapporten omhandler kontroll av brua i brudd- og bruksgrensetilstand, og er utført for både lengde- og tverretningen. Videre er utforming og valg av spennsystem i brua betraktet. Her er eksakt kabelføring og antall spennkabler i felt og over støtte bestemt. Det er også blitt sett nærmere på kryputvikling i byggefaser, ved to ulike byggemåter. Én analyse hvor brua er understøttet av et stillas under bygging, og én hvor brua er støpt ved hjelp av en bevegelig støpevogn. De to byggemåtene ga forskjellige krypresultater under bygging, men krypmomentene gikk mot samme løsning etter langtid, 100 år. Det betyr at kryputviklingen under byggefasene blir påvirket av valgt byggemåte. Videre ble det derfor konkludert med at kryp må tas i betraktning ved prosjektering av bruer med flere byggefaser.Beregningene som ble utført for bruddgrensetilstand, viste at kapasiteten til tverrsnittet var tilstrekkelig. Spennarmeringsmengden i tverrsnittet var dermed tilfredsstillende. Slakkarmeringen måtte derimot økes på grunn av et stort opptredende torsjonsmoment. Ved kontroll i bruksgrensetilstand ble ikke rissviddekravene oppfylt ilengderetningen, og for å tilfredsstille rissviddekravene måtte brutverrsnittet optimaliseres. Ved optimalisering ble tverrsnittshøyden på 1,3 meter beholdt, og spennarmeringsmengden økt med 18 % over støtte og 26 % i midtfelt