Kvinner som griper sjansen: En eksplorerende studie av faktorer som bidrar til deltakelse i Ny sjanse og arbeidsliv blant tidligere hjemmeværende familieinnvandrede kvinner fra Pakistan og Tyrkia

I denne studien ble det forsøkt å oppnå økt forståelse for faktorer som har bidratt til frivillig deltakelse i Ny sjanse og arbeidsliv blant et utvalg tidligere hjemmeværende familieinnvandrede kvinner fra Pakistan og Tyrkia i Norge. I tillegg til forståelse for hvilke faktorer som har bidratt til endring, ble det søkt å lære noe om hvordan bakgrunnsvariabler kan ha påvirket tidligere fravær av slike faktorer og for hvordan endring har funnet sted. Studiens forskningsspørsmål grunner i statistikk som viser at det er store kjønnsforskjeller blant innvandrere i disse landgruppene, der kvinner i liten grad deltar i arbeidslivet på tross av lang botid. Da målgruppen ikke fanges opp av introduksjonsordningen ansees det som viktig med kunnskap om hva som bidrar til frivillig deltakelse i kvalifisering og arbeidsliv for økt integrering og tilpasning i fremtiden. Innflytelsesrike teorier og modeller knyttet til sosial atferd og atferdsendring var studiens teoretiske rammeverk. Mens teorien om planlagt atferd (Theory of planned behavior) ble benyttet for innsikt i hvilke faktorer som bidrar til intensjon om atferd, ble den transteoretiske modellen for atferdsendring (The transtheoretical model of behavior change) anvendt for å lære om hvordan endring finner sted. Utvalgte teorier forstått som sentrale for belysning av hvordan ulike bakgrunnsfaktorer vil kunne påvirke atferd indirekte ble beskrevet. En eksplorerende undersøkelse ble gjennomført der 18 familieinnvandrede kvinner fra Pakistan og Tyrkia som på intervjutidspunktet var aktive deltakere i Ny sjanse og arbeidsliv ble intervjuet. En semistrukturert intervjuguide ble benyttet og det innsamlede materialet ble analysert ved hjelp av retningslinjer innenfor en Grounded theory- tilnærming. Flere faktorer som hadde bidratt til endring hos utvalget ble gjenkjent. Disse faktorene var i hovedsak knyttet til respondentenes norskkunnskaper, mestringstro, rolle i familien, sosiale relasjoner og ønske om et bedre liv i Norge. Bakgrunnsvariabler som kultur, personlige egenskaper, alder, erfaring og forhold ved oppvokstssted ble forstått som sentrale i deres indirekte influens på respondentenes livsvalg. Ulike stadier og prosesser for endring ble identifisert. De genererte svarkategorier ble diskutert i forhold til det teoretiske rammeverket og forslag til intervensjoner og fremtidig forskning på bakgrunn av funnene ble foreslått. Denne studien peker på viktigheten av riktig assistanse for at flere i målgruppen skal kunne velge deltakelse i kvalifisering og arbeidsliv i fremtiden. Trolig vil flere delta, da denne rapporten viser at slik deltakelse har bidratt til bedre både psykologisk og sosiokulturell tilpasning hos utvalget