Plassering av omlastingsterminal i region Trøndelag Sør

Det har vært en jevn vekst i godstransport på veg i Norge de siste årene. Samtidig forespeiler Nasjonal transportplan 2018-2029 nær en dobling i godstransport på veg frem mot 2050. Denne økningen antas å bli belastende ovenfor kapasiteten på transportårene, samt øke vegslitasje og utslipp. For å møte den voksende godsmengden med mer bærekraftige transportløsninger, har Regjeringen en ambisjon om at 30 % av godset på veg som fraktes over 300 km skal overføres til jernbane og skip innen 2030. For å tilrettelegge for en overføring fra veg til bane kreves mer effektive og økonomiske løsninger for godshåndteringen. I den forbindelse ser denne oppgaven på muligheten for å etablere en mindre omlastingsterminal i region Trøndelag Sør. Slike terminaler er per i dag ikke en del av terminalstrukturen i Norge, men vil kunne bidra til bedre godsløsninger ved å øke tilgjengeligheten til terminal og gjøre selve omlastingen enklere for brukerne. Problemstillingen for oppgaven er: “Hvor kan man plassere en omlastingsterminal langs Røros- og Dovrebanen i region Trøndelag Sør for å tilrettelegge for overføring av gods fra veg til jernbane?”. Den forsøkes besvart gjennom følgende forskningsspørsmål: 1. Hvordan fordeler godsstrømmene seg på de sentrale transportårene i region Trøndelag Sør, nå og i et fremtidsscenario? 2. Hva er kravene som stilles for plassering og utforming av en omlastingsterminal? 3. Hvilken effekt på transportårene i regionen vil det ha å overføre deler av godstransporten fra veg til jernbane? Først er en godsstrømsanalyse ved bruk av den Nasjonale godstransportmodellen gjennomført. Den viser hvordan godset fordeler seg på nettverket, både i dag og i et fremtidsperspektiv for 2050, og dermed hvor det kan være aktuelt å plassere en terminal. Deretter er kunnskap rundt terminaler, terminalstruktur, samt hvilke krav og hensyn man må ta ved plassering og utforming av en mindre omlastingsterminal funnet gjennom en litteraturstudie. I tillegg er erfaringer og innspill hentet inn gjennom kontakt med næringslivet. Videre er de aktuelle områdene analysert i programvaren ArcMap for å komme frem til mulige plasseringer av terminalen, basert på funnene i litteraturstudien. Modelleringsverktøyet Infraworks er benyttet til å skissere et forslag til terminalutforming. Til slutt er effekten av en økning i trafikk og godsoverføring vurdert gjennom kapasitetsberegninger. Godsstrømsanalysen peker på Støren, Berkåk og Oppdal som mulige lokasjoner for en terminal gitt godsstrømmene. Videre analyse og vurdering viser at området rundt Støren stasjon er mest aktuelt for etablering av en omlastingsterminal. Området betjener både Dovre- og Rørosbanen, har hensiktsmessig beliggenhet i regionen og tilgang på eksisterende infrastruktur. Et forslag til utforming av dette området ved bruk av horisontal omlasting gjør det mulig å laste om 10 semitrailere samtidig på en effektiv måte. Kapasitetsberegninger for utvalgte vegstrekninger viser at trafikkøkningen frem til 2050 ikke vil skape store kapasitetsutfordringer på vegnettet i regionen, men vil være belastende for kryss og tettsteder. Kapasiteten på Dovrebanen er bortimot fullt utnyttet med dagens rutefordeling. Rørosbanen har potensial for mer godstransport grunnet tilgjengelig kapasitet, men mangler nødvendige oppgraderinger i infrastrukturen. Disse begrensningene vil gjøre det utfordrende å overføre gods til jernbane uten investeringer i jernbanenettet. Gjennom metodene brukt i oppgaven og kunnskapen som er opparbeidet og presentert, fremkommer det at en terminal på Støren kan være en god løsning. Samtidig kreves det samfunnsøkonomiske analyser, inkludert videre studier av nødvendige investeringer for å øke kapasiteten på jernbanenettverket, for å styrke beslutningsgrunnlaget om Støren som lokasjon. Dette vil være nødvendig for politisk investeringsvilje