Opplevelsen av å veilede klienter i utfordrende valgsituasjoner

Forskning viser at kvinners valg om å fortsette eller avbryte svangerskapet er komplekst og følelsesmessig utfordrende, og mange uttrykker behov for samtale, støtte og veiledning. Behovet forsøkes møtt gjennom Abortlovens §2, der kvinner gis rett til rådgivning og informasjon, for å selv kunne treffe det endelige valget, og denne veiledning tilbys blant annet av Stiftelsen Amathea. Forskning viser at denne veiledningsrollen kan oppleves både meningsfull og utfordrende: veilederne skal gi støtte og tilrettelegge for refleksjon, uten å påvirke eller invadere. Som følge av dette belyses veiledernes behov for kommunikasjons-og veiledningsferdigheter. Men forskningen tar utgangspunkt i helsepersonell på abortklinikker eller sykehus, og inkluderer sjelden et veiledningsteoretisk perspektiv. Denne masteroppgaven kan være et bidrag til dette, og har belyst og drøftet problemstillingen: Hvordan opplever Amatheas veiledere valgsamtalen med kvinner som er usikre på om de skal fortsette eller avbryte svangerskapet? For å diskutere problemstillingen har jeg utført en Q-metodologisk studie, der 19 av Amatheas veiledere har deltatt. Gjennom Q-sorteringer har veilederne uttrykt sine subjektive opplevelser med valgsamtalene ved å rangere 36 påstander. Sorteringene var utgangspunktet for en faktoranalyse, der en 4-faktorløsning valgt. Faktor 3 var bipolar og ble derfor splittet, og diskutert som to ulike faktorsyn. Faktorene ble de tildelt navnene: Faktor 1 "Medvandrere med grenser" Faktor 2 "Kompetente med mot til å spørre" Faktor 3a "Forståelsesfulle uten tårer" Faktor 3b "Medfølende ansvarsgivere" Faktor 4 "Påvirknings-bevisste med behov for å hjelpe" I masteroppgavens drøftingskapittel diskuteres faktorsynene i lys av relevant teori og forskning. Teorien inkluderer person-sentrert teori, empatisk forståelse, locus av evaluering, anerkjennelse, intersubjektivitet og mikroferdigheter. Faktorsynene viser at egen kompetanse oppleves som et samspill mellom kunnskap, ferdigheter og væremåter, som kommuniseres og tilpasses til klientens behov. Veilederne ønsker å forstå og støtte klientene, både gjennom anerkjennelse av utfordringene og stimulering av klientenes refleksjon. Resultatene viste flere perspektiv på veiledernes opplevelser av hvordan dette gjøres og utfordringer som kan oppstå. Fellestrekkene viser at forståelse og medfølelse kan uttrykkes gjennom ord og kroppsspråk. Samt for å holde fokus på klientene og unngå påvirkning, vil veilederne begrense kommunikasjonen av egne tolkninger og personlige erfaringer. Funnene belyser viktigheten av tilrettelegging for veiledernes kompetanse, og kan gi verdifull innsikt til veiledere som møter klienter i utfordrende valgsituasjoner