Brukermedvirkning i arbeid med unge voksne i NAV

Unge voksne som ikke er i utdanning, arbeid eller opplæring blir sett med økende uro i Europa og representerer en økende sosial utfordring. Unge voksne under 30 år er også en prioritert målgruppe i NAV. Mange av de unge voksne som får oppfølgning fra NAV preges av alvorlige og sammensatte problemer, psykiske vansker samt rusavhengighet. I arbeid med disse skal NAV-veiledere stille vilkår om aktivitet for å ivareta etatens mål om å få flest mulig ut i arbeid. For å finne gode og treffsikre aktiviteter skal NAV-veiledere vektlegge størst mulig grad på brukermedvirkning. Forskning tyder på at en tett og individuell oppfølgning er et viktig suksesskriterium for å lykkes i arbeid med unge voksne. Unge voksne som ikke kommer seg ut i arbeidslivet eller opplæring, kan risikere å havne langvarig utenfor resten av samfunnet. I denne oppgaven har jeg drøftet hvilke muligheter og begrensninger en NAV-veiledere kan møte med å fremme brukermedvirkning i arbeid med unge voksne. Oppgaven er belyst ved å fokusere på NAV-veilederes perspektiv. Metoden som er benyttet for å drøfte problemstillingen i denne teoretiske oppgaven er basert på et systematisk litteratursøk. Hovedfunnene i oppgaven viser at det som kan muliggjøre utøvelsen av brukermedvirkning til NAV-veiledere er, blant annet samarbeidsrelasjon, tid og tilgjengelighet. Det anses også å være viktig å ha et system der brukermedvirkning blir målt og dokumentert i praksis, som en del av NAV-veilederes arbeidsoppgave. Begrensningene for å fremme brukermedvirkning er også drøftet. Blant annet viser hovedfunnene i oppgaven at store saksmengder, fokus på dokumentasjonsarbeid, mål og resultatstyring samt mange antall brukere per en NAV-veileder kan resultere i tidspress, som igjen kan medføre til at brukermedvirkning nedprioriteres