Egenmestring hos ungdom med diabetes type 1

Bakgrunn: Diabetes mellitus type 1 er en sykdom med økende forekomst. I Norge oppnår bare 29 prosent av ungdom med denne typen diabetes behandlingsmålet for sykdommen. Ungdom med diabetes står overfor en krevende oppgave når de skal bli selvstendige og må ta ansvar for diabetessykdommen. Sykepleieren spiller en sentral rolle i egenmestringen hos ungdom med diabetes type 1. Hensikt: Hensikten med litteraturstudien er å se på sykepleierens rolle i samarbeidet mellom ungdommer med diabetes type 1 og deres foreldre. Oppgaven belyser hvordan sykepleieren kan bidra til utvikling av egenmestring hos ungdommer i overgangsfasen mot selvstendig håndtering av sykdommen. Metode: Oppgaven er basert på en litteraturstudie, hvor det er tatt utgangspunkt i pensumlitteratur, faglitteratur og forskning. I tillegg er lovverk og sykepleieteoretikeren Dorothea Orem, inkludert for å svare på problemstillingen. Litteratursøkene er gjort i databasene Medline og Cinahl. Det er inkludert både kvalitative og kvantitative forskningsartikler. Resultat: Ungdommene i de inkluderte studiene syntes at egenhåndtering av sykdommen var vanskelig. De beskrev et behov for mer kunnskap og informasjon om diabetes. I overgangen til å skulle ta selvstendig ansvar for diabetessykdommen opplevde ungdommene økt konflikt med foreldrene, og forverring av blodsukkerkontrollen. Balansen mellom foreldrenes involvering og oppfølging var vanskelig å finne. Sykepleieren var en viktig støttespiller for både ungdommene og foreldrene. Konklusjon: Sykepleieren har en viktig rolle når ungdommene skal overta ansvaret for diabetesbehandlingen. Gjennom støtte og individuell tilpasset informasjon bidrar sykepleieren til utvikling av egenmestring. Foreldrene kan påvirke diabetesbehandlingen negativt. Sykepleieren må derfor støtte dem til å bli viktige ressurspersoner. Nøkkelord: Diabetes mellitus type 1, ungdom, sykepleieutøvelse, samarbeid med foreldre, egenmestrin