Som en bro over mørke bølger - En kvantitativ studie om mestring blant elever i den videregående skolen i gamle Sør-Trøndelag

Sammendrag Formålet med denne studien er å undersøke hvilke faktorer som predikerer mestring, der utgangspunktet er coping-siden av mestringsbegrepet. Problemstillingen er følgende: Hvilke faktorer predikerer mestring? Faktorene som ble inkludert var kjønn, foreldres utdanningsnivå, minoritetsposisjon, skoleprestasjoner, type skole, og type utdanningsprogram. For å undersøke sammenhenger ble det utformet hypoteser. Utgangspunktet for studien er foreliggende kvantitativ data som er samlet inn i forbindelse med et større samarbeidsprosjekt mellom Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU og Trøndelag fylkeskommune. Forskningsprosjektet Livet i skolen har fokus på elevenes sosiale og faglige opplevelse av skolen. Utvalget er et bekvemmelighetsutvalg bestående av 2955 elever på Vg1 ved 13 ulike videregående skoler i gamle Sør-Trøndelag, og svarprosenten er 86, som tilsvarer 2514 elever. For å undersøke sammenhenger har det blitt gjennomført korrelasjonsanalyser og signifikanttester. Hierarkisk regresjonsanalyse er blitt brukt for å undersøke sammenhengen mellom faktorene og mestring, samt betydningen av hver enkelt. Funnene indikerer at elevene opplever mestring forskjellig, og at faktorene i ulik grad spiller inn på deres selvrapportering. Studiens hovedfunn indikerer at det er en betydelig forskjell mellom gutter og jenters rapportering av mestring. Selv om kjønnsforskjellene er i tråd med tidligere forskning, er det likevel overraskende at forskjellen er av så stor betydning. Noe uventet er det også at minoritetsposisjon ikke viser seg å ha betydning i denne sammenhengen, og peker på behov for nyansering i forskningen. Sammenheng mellom mors utdanningsnivå og mestring krever også nyansering, og regresjonsanalysen viste at den praktiske betydningen av å ha mor med høyt utdanningsnivå ikke nødvendigvis er så stor. Samtidig viser det seg overraskende at elever på bygdeskoler rapporterer betydelig høyere mestring enn elever på byskoler. Selv om det ikke er av stor betydning, viser analysene også at elever på yrkesfag rapporterer noe høyere mestring enn elever på studiespesialiserende utdanningsprogram. Korrelasjonsmatrisen mellom skoleprestasjoner og mestring viser svake sammenhenger, og løfter frem betydningen av kjønnsforskjellene. Samtidig fremheves betydningen av skolens rolle i møte med livsmestring som et tverrfaglig tema, og peker på viktigheten av lærerens rolle