Utfordringer med anleggsinvesteringer tilknyttet store sportsarrangementer

I denne masteravhandlingen undersøker vi ulike utfordringer som kan medføre kostnadsoverskridelser i forbindelse med arrangering av store idrettsarrangementer. Oppmerksomheten rundt temaet har økt de siste årene, både i media og blant forskere. Fokuset har spesielt vært rettet mot anleggsinvesteringene som vanligvis kreves for å avholde internasjonale mesterskap, eksempelvis fotball-VM og de olympiske leker, og hvorfor slike prosjekter har en tendens til å bli mye dyrere enn først planlagt. Med bakgrunn i dette har vi formulert følgende problemstilling: Hvilke utfordringer kan medføre kostnadsoverskridelser i forbindelse med anleggsinvesteringer til store sportsarrangementer? For å avgrense oppgaven har vi valgt å fokusere på store idrettsarrangementer i Norge. Vi har benyttet en kvalitativ tilnærming, og gjennomført en flercasestudie. Undersøkelsen ser nærmere på byggeprosjektene i forkant av tre internasjonale mesterskap. Dette er håndball-EM 2020 i Trondheim Spektrum, ski-VM 2011 i Holmenkollen nasjonalanlegg og skiflyvnings-VM 2012 i Vikersundbakken. Byggingen av nye Trondheim Spektrum er oppgavens hovedcase, der vi totalt har gjennomført seks dybdeintervjuer. For de andre casene ble det benyttet dokumentstudier som datainnsamlingsmetode. Vår studie tyder på at det er flere ulike utfordringer som kan medføre kostnadsoverskridelser. Funnene viser at svak prosjektstyring og dårlig planlegging i byggeprosjektets tidligfase ofte fører til kostnadsoverskridelser i gjennomføringsfasen. Samtidig vil kompetansen og erfaringen hos prosjektleder og entreprenør være avgjørende i gjennomføringen av prosjektet. Videre ser vi at arrangementets interessenter kan ha stor påvirkning på kostnadsutviklingen basert på deres makt og påvirkningskraft ovenfor arrangøren. I sportsarrangementene vi har undersøkt skiller spesielt arrangementets juridiske eier, politikere og brukere av anlegget seg ut som mest fremtredende. Det oppstår også prinsipal-agent-relasjoner mellom arrangøren og interessenter, der interessentene i ulik grad kan oppføre seg som gratispassasjerer. De kan derfor ha incentiver til å drive opp kostnadene, uten at de selv må betale regningen