Flerspråklige barn mellom kartlegging og inkludering - En diskursanalyse

Denne oppgaven handler om språkkartlegging av barn med minoritetsbakgrunn. Formålet med oppgaven har vært å undersøke hvordan barn med minoritetsbakgrunn framstår i, og som følge, av kartleggingsdiskursen. Et annet mål var å se på hvilke spenninger man kan se i forholdet mellom inkludering og kartleggingsdiskursen. For barn med minoritetsbakgrunn utgjør barnehagen en viktig arena både for språkopplæring og inkludering. I barnehagen møtes inkludering og kartleggingsdiskursen. Jeg har valgt å drøfte temaet ut fra en diskursanalytisk tilnærming. Et sentralt poeng i diskursteori og diskursanalyse er at hvordan vi forstår virkeligheten er kontekstbetinget. Kartleggingspraksisen er et nytt fenomen i norske barnehager, men er i rask utvikling. Fremveksten av kartlegging må ses i sammenheng med endringer i barnehagens rolle og ansvar. For å komme nærmere denne praksisen har jeg for det første analysert ulike offentlige dokumenter som legger føringer for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. For det andre har jeg analysert et sentralt dokument i kartleggingsdiskursen: ”Vurdering av verktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager. Rapport fra Ekspertutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet”. Til slutt har jeg analysert en kartleggingsprøve som er spesielt laget for flerspråklige barn. Kort sagt peker funnene mine både ut fra de offentlige dokumentene og kartleggingsprøven som ble studert mot at det er et gap mellom de gode intensjonene og den reelle praksisen. På den ene siden er hovedintensjonen bak språkkartlegging å hjelpe barn med minoritetsbakgrunn og gi dem den språklig kompetanse som trengs. På den andre siden bidrar kartleggingspraksisen til å sette fokus på mangler og behov hos disse barna heller enn de ressurser og kompetanser de sitter inne med