Norsklæreren i skvis

Språket er i stadig utvikling, og endres i takt med globaliseringa og teknologien. Med språkutviklinga som skjer i dag, er engelske lånord stadig voksende i norsk ordtilfang. Denne masteroppgava er en kvalitativ undersøkelse av hvordan et knippe lærere og elever vurderer anglisismer i norsk. I tidligere forskning har fokuset som oftest vært lagt på hvordan ungdom og unge voksne bruker anglisismer, eller hvilke holdninger de har til engelskpåvirkning. Denne oppgava bringer også lærernes perspektiv frem i lyset. Jeg har undersøkt hva som er likt og ulikt i lærernes og elevenes vurderinger av anglisismer, og hva som ligger til grunn for forskjellene mellom dem. Problemstillinga er så brutt ned i tre forskningsspørsmål: Hvilket forhold har elevene og lærerne til engelsk? Hvordan vurderer de anglisismer i tekster skrevet utafor skolen? Og hvordan vurderer de anglisismer i tekster skrevet på skolen? Oppgava blir besvart gjennom analyser av intervjuer. Elevinformantene er fra en videregående skole, og lærerne er fra fire ulike ungdomsskoler. Til sammen gir de et bredt inntrykk av hva som tenkes rundt anglisismer i noen norske klasserom. De største forskjellene befinner seg i skillet mellom anglisismer i tekster utafor skolen, og anglisismer i tekster på skolen. Hovedfunna mine er at elevene, ikke overraskende, er svært positive til engelskpåvirkninga, og de ønsker å bruke det i elevtekster, slik de bruker det i all tekst de skriver utafor skolen. Lærerne er delvis positive til engelskpåvirkninga som skjer i dag, men mener likevel det er viktig å bevare et godt norsk ordforråd, spesielt i elevtekster. Der ønsker de at elevene skal bruke et variert og godt språk, men med norske erstatningsord i stedet for anglisismer. Funnene viser også noen likheter i svara til elevene og lærerne. Blant annet er de alle positive til bruk av anglisismer i muntlig tale, selv om ikke alle bruker det like mye selv. I denne oppgava argumenterer jeg for at norsklæreren kan sies å befinne seg i en skvis. På den ene sida ligger det forventninger til norsklæreren om å lære elevene et korrekt, norsk språk. På den andre sida må lærerne ta innover seg at språket endrer seg, og at elevene av ulike årsaker ønsker å bruke mange anglisismer. Lærere kan ha stor nytte av å ha innsikt i elevenes språklige virkelighet, for å kjenne til anglisismebruken til elevene, og for å forstå hva som ligger bak språkvalga de tar. På lik linje kan elevene ha nytte av å forstå hvorfor lærerne ønsker å lære dem norske, etablerte ord, for å gå bedre forberedt i møte med ulike typer tekster, og ulike mottakere