«Fra stygg andunge til vakker svane» : en analyse av kulturminnenes plass i Drammen kommunes byutvikling

Våre kulturminner er viktige verdier for nåtid og fremtid. Et vikingskip fra 900- tallet eller det gamle forsamlingsloket fra oldefars tid, er begge ulike spor etter hvordan våre forfedre har bodd og levd. Et hvert kulturminne er unikt og blir det ødelagt er det borte for alltid. Om tapet av kulturminner fortsetter mister vi også viktige kilder til kunnskap, opplevelser, verdiskapning og trivsel (Holme, 2005). Ofte gir begrepet kulturminner assosiasjoner til det som kjennetegner de store tingene i historien som Eidsvollbygningen eller Nidarosdomen, men våre kulturminner er også knyttet til det lokale og forteller oss ulike historier om hvordan byen eller tettstedet har vokst frem og utviklet seg. I nyere forskning har det blitt rettet fokus mot sted og betydningen av å ta vare på vår kulturarv i en verden hvor kultur, mat, arkitektur etc. «flyter» mellom land og verdensdeler. For en by eller et tettsted kan den økende globaliseringen føre til at stedet mister sin lokale egenart, og dermed like gjerne kunne vært hvor som helst i verden. Kulturminner kan bidra som en motvekt til dette ved å tilføre stedet dybde, variasjon og særpreg. En god kommunal kulturminneforvaltning krever derfor kunnskap om lokalhistorien, hva kulturminner tilfører menneskene og stedet, og hvordan de kan integreres i byutviklingen. I denne oppgaven har jeg analysert hvordan kulturminneverdier oppfattes i Drammens steds- og byutvikling. Dette har jeg gjort ved å ta utgangspunkt i de teoretiske perspektivene rundt sted, stedsimage og byutviklingsdiskurser. Resultatene av analysen viser at Drammens tidligere image og byens stedsrepresentasjoner på mange måter kan ha påvirket byutviklingen slik at argumentene for vedtak og beslutninger har pekt mot vekst og i mindre grad mot bevaring og inkludering av kulturminner. Imidlertid har kommunen satt i gang en prosess hvor det ferdige resultatet vil være en egen tematisk kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, og formålet er å synliggjøre og øke bevisstheten rundt kulturminner som en ressurs i samfunnsutviklingen. Analysen viser at en kulturminneplan kan være et nyttig verktøy for å tematisere kulturminner før de eventuelt blir en bakgrunn for konflikt, og dermed bidra til økt forståelse om kulturminner som ressurs. Det er imidlertid viktig at kommunen er bevisst på planens utforming, utvelgelsen av kulturminner og graden av lokal medvirkning. Hvis ikke kan kulturminneplanen bidra til en følelse blant lokale og andre aktører av at det som vernes ikke oppfattes som viktig, og dermed blir «noe som bare står i veien»