Når jeg endelig får bestemme selv, så blir jeg glad!

I norsk skole har det i liten grad vært praktisert en autonomistøttende undervisningspraksis (Bru, Munthe & Thuen, 2010; Wendelborg & Bruland, 2018). Dette til tross for at nyere forskning viser at elever responderer positivt på å bli gitt økt selvbestemmelse (Uthus, 2020b). Tilfredsstillelse av behovet for selvbestemmelse, sees i selvbestemmelsesteorien, på som en kilde til bedre psykisk helse (Ryan & Deci, 2017). Temaet i denne masterstudien har vært elevenes selvbestemmelse i skolen, der hovedintensjonen har vært å beskrive hvordan en elev og hennes lærer erfarer økt selvbestemmelse i læringsaktiviteter. Konteksten for studien var TIL-modellen, en praktisk didaktisk modell som har til hensikt å bidra til bedre tilpasset opplæring, der rammene gir elevene økt muligheter til å være selvdrevne og å ta egne valg (Skaalvik & Skaalvik, 1988; 1996; 2018). For å avgrense oppgaven valgte jeg å fokusere på en elev som opplevde utfordringer i møtet med skolens regler og krav. Ut fra dette utforskes problemstillingen: "Hvilke erfaringer har en elev som utfordres i møtet med skolens regler og krav og hennes lærer- med økt selvbestemmelse i læringsaktiviteter?" Problemstillingen ble undersøkt gjennom to kvalitative, strukturerte intervjuer. Ett elevintervju av en elev på mellomtrinnet og ett intervju med elevens lærer. I analysen ble Stegvis-induktiv deduktiv metode benyttet (Tjora, 2021). Elevens og lærerens perspektiv har blitt belyst via Selvbestemmelsesteorien (Ryan & Deci, 2017), Human Agency (Bandura, 2006), Selvregulering (Zimmerman, 2000) og Relasjoner, derav emosjonell og instrumentell støtte (Federici & Skaalvik, 2013, 2017), samt tidligere forskning. I tillegg er empirien sett opp imot det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring, som er forankret i Kunnskapsløftet 2020 (Kunnskapsdepartementet, 2020, 2.5.1). Funn i studien viser at eleven generelt har positive erfaringer med økt selvbestemmelse i læringsaktiviteter, ved at motivasjonen økte og hun generelt var gladere og mer positiv disse dagene. Dette viser at selvbestemmelse er en ferdighet som fremmer elevens psykiske helse her- og nå, og kompetansen kommer også godt med for eleven i et framtidsperspektiv. Samtidig viste analysene at eleven også møtte på utfordringer i møtet med økt selvbestemmelse. Blant annet førte en egen strategi for hvordan hun valgte oppgavenes og pausenes rekkefølge, til at hun sjeldent opplevde å nå målet om å bli ferdig. Konsentrasjonsutfordringene til eleven selv så ut være mindre problematisk for omgivelsene, men for eleven var konsentrasjon et reelt problem også disse dagene. Den gode lærer- elev relasjonen, framsto som avgjørende for at eleven skulle få positive erfaringer med økt selvbestemmelse. En god relasjon gav grunnlaget for at læreren kunne gi adekvat støtte til eleven, alt ut fra hva eleven trengte støtte til. Rammer og klare forventninger var også viktig, spesielt for læreren da det å gi økt selvbestemmelse til elevene ofte kunne oppleves kaotisk