Temperature and salinity use of fjord migrating and estuarine resident veteran brown trout (Salmo trutta) in a fjord system in northern Norway

Det er allment akseptert at temperatur og salinitet er viktige abiotiske faktorer som påvirker ulike aspekter av anadrom brunørret (Salmo trutta) sin livssyklus. Detaljert kunnskap om bruken av ulike temperaturer og saliniteter under den marine næringsvandringen er imidlertid begrenset. Temperatur- og salinitetsbruk under den marine næringsvandringen ble derfor undersøkt i Tosenfjorden og Flostrømmen i Nord-Norge, hvor 55 individer av anadrom brunørret (gjennomsnittlig lengde = 459 mm, SD ± 70) ble utvendig merket med temperatur- og salinitetsmålende akustiske sendere og deretter fulgt under næringsvandringene i 2015 og 2017. En stor del av de merkede fiskene (2015: 54%, 2017: 72%) ble igjen i estuariet hvor de ble merket. Omliggende temperaturer og saliniteter varierte i stor grad mellom habitatene, hvor begge generelt var høyere i fjorden. De fjordmigrerende fiskene in 2017 oppholdt seg i Flostrømmen i omtrent en måned før de vandret ut i fjorden, noe som kan forklares med at de ventet på at temperaturen i fjorden skulle nå nedre registrerte grense for vekst (~4 °C). Resultater fra dette studiet tyder på at salinitetstoleransen/-preferansen var høyere hos de fjordmigrerende fiskene enn for de som ble værende i estuariet da fjordfiskene oppholdt seg i saltere og varmere vann i samme tidsperiode i estuariet i 2017. En lavere kondisjonsfaktor hos de fjordmigrerende fiskene kan også delvis forklare den observerte forskjellen mellom gruppene, da de fjordmigrerende fiskene kan ha hatt en større motivasjon til å jakte marine byttedyr i de dypere vannlagene av estuariet. De fjordmigrerende fiskene opplevde høye saliniteter (>30 ‰) tidlig i fjordmigrasjonen i 2017, noe som indikerer en god toleranse for kombinasjonen av høye saliniteter og lave temperaturer (~4 °C). Estuariefisk opplevde konsekvent lave saliniteter i juni for begge årene (2015: 2– 7 ‰; 2017: 1-10 ‰), som kan ha vært et resultat av høy vannføring i elven og/eller overflateorientert jakt på byttedyr. Et flertall av fisk i dette studiet oppholdt seg i brakkvann størsteparten av næringsvandringen. Total lengde, kondisjonsfaktor, kjønn og antall tidligere næringsmigrasjoner hadde liten forklaringsverdi på bruken av temperatur og salinitet. Fremtidige klimaendringer og påfølgende økte temperaturer i den marine fasen av studieområdet kan være en fordel for sjøørreten i dette området da de registrerte temperaturene sjelden nådde den rapporterte optimaltemperaturen for vekst (~16 °C). Foreløpig finnes det lite kunnskap om den optimale temperaturen for vekst hos brunørret endres ved ulike saliniteter, og hvordan temperatur- og salinitetspreferanser interagerer med tilgjengelighet på byttedyr og anti-predatorisk oppførsel som til slutt former den marine næringsvandringen til anadrom brunørret