Elevers forståelse for stigningstall og konstantledd i lineære funksjoner

Denne masteroppgaven har til hensikt å undersøke hvordan fire elever på 10.trinn endret sin uttrykte forståelse for stigningstall og konstantledd, etter arbeidet med en modelleringsoppgave. Forskningsspørsmålet som ble forsøkt besvart er: Hvordan kan arbeid med en modelleringsoppgave i matematikk påvirke elevers uttrykk for forståelse av stigningstall og konstantledd i lineære funksjoner? For å definere begrepsforståelse benyttes teorier av Sierpinska (1992) og Skemp (1987). Videre presenteres Tall og Vinner (1981) og Vinner (1991) som teorigrunnlag for å kunne analysere endringer i elevenes begrepsbilde og begrepsdefinisjoner. Forskningsmetoden som ligger til grunn for studien er kvalitative, i form av observasjon og intervju. og informantene var fire elever på 10.trinn. Elevene gjennomførte en modelleringsøkt i tillegg til en førtest og en ettertest om lineære funksjoner, samt individuelle intervju og intervju i par. Datainnsamlingen ble gjennomført i løpet av en skoledag. Resultatene fra studien antydet at de tre faktorene, samarbeidslæring, bruk av digitale hjelpemidler og arbeid med modelleringsoppgave, kan ha positiv påvirkningskraft på hvordan elevene uttrykker sin begrepsforståelse for stigningstall og konstantledd. Funn i studien indikerer at samtlige av elevene på en eller annen måte har gjort endringer i måten de uttrykker sin begrepsforståelse, og det kan tyde på at elevene har fått et bedre samspill mellom begrepsbilde og begrepsdefinisjon. På bakgrunn av erfaringer gjort gjennom arbeidet med denne oppgaven kan vi oppsummere med at elever med lite forkunnskap om funksjoner, kan ha størst utbytte av arbeid med en slik modelleringsoppgave. Spesielt gjelder dette elever som er interessert, spørrende og deltakende i samspill med kunnskapsrike medelever. Det er også erfart at GeoGebra som digitalt hjelpemiddel kan ha betydning for utvikling av elevers uttrykte begrepsforståelse