Inkludering av minoritetsspråklige elever i en innføringsklasse

Norge omtales som et flerkulturelt land (NDLA, 2020). Det innebærer at samfunnsordninger og samfunnsinstitusjoner fungerer på en måte som fremmer fellesskap og solidaritet til tross for kulturforskjeller. Dette prosjektet tar utgangspunkt i skole som en samfunnsinstitusjon som vektlegger rett til utdanning uavhengig av elevenes forutsetninger til å lære og yte på skolen. Retten til skolegang er lovfestet gjennom en rekke styringsdokumentet som argumenterer for inkludering av alle elever i læringsfelleskapet. Med utgangspunkt til denne retten ønsker jeg å undersøke hvordan lærere organiserer undervisning slik at det fremmer inkludering av minoritetsspråklige elever i en innføringsklasse. Problemstillingen er følgende «På hvilke måter tilpasser lærere undervisningen for å inkludere minoritetsspråklige elever i innføringsklasse?». Fremgangsmåten jeg mente var best egnet for denne studien var en kvalitativ forskningsmetode, med bruk av observasjon for datainnsamling. Observasjonene mine ble utført på en ungdomsskole i en stor kommune med et betydelig antall elever med minoritetsbakgrunn. Informantene mine var ulike lærere i en innføringsklasse, to kontaktlærere og tre tospråklige lærere. Observasjonen ble utført over en periode på to uker. I denne studien ble det benyttet en abduktiv tilnærming på grunn av at det var umulig å utføre en fullstendig induktiv kvalitativ studie, da jeg ble preget av egen erfaring og tilegnet kunnskap gjennom utdanningsløpet. Analysen ble personsentrert fordi jeg retter oppmerksomhet mot personer og situasjoner, som i dette tilfelle var lærere og deres måte å organisere undervisningen på. Etter gode refleksjoner over de kategoriene som best kunne beskrive lærerens bruk av tilpasset opplæring, endte jeg opp med disse begrepene: felles undervisning, differensiert opplæring og tospråklig opplæring. Disse begrepene gjenspeiler de sentrale temaene i prosjektet. De representerer både temaer som har direkte referanse til problemstilling og temaer som har blitt utviklet gjennom analyse. Et av mine viktigste funn er at innføringstilbud er dannet med gode intensjoner, men gjennomføring av dette kan kritiseres. Mitt hovedfunn gjennom denne studien er at skolen og lærernes forståelse av innføringstilbud, tospråklig opplæring og morsmålsopplæring er avgjørende for minoritetsspråklige elevers læring og utvikling