Pedagogisk praksis i toppidrettsfaget e-sport

E-sport kan enkelt forklares som en digital versjon av tradisjonell sport; aktiviteter og konkurranser som skjer på en dataskjerm i en virtuell verden. Dette prosjektet tar utgangspunkt i valgfaget e-sport som følger læreplanen til toppidrett. I denne masteroppgaven er jeg ute etter de observerbare kjennetegnene på den pedagogiske praksisen som oppstår i et e-sport klasserom ved en videregående skole i Norge. Jeg har i forbindelse med denne studien observert en e-sport klasse over to dager for å få innblikk i hvordan dette faget fungerer i praksis. Resultatene fra denne studien er kategorisert i fem funn som beskriver kjennetegn ved den pedagogiske praksisen i den e-sport klassen jeg observerte. Den pedagogiske praksisen i den observerte e-sport klassen kjennetegnes først og fremst av det fysiske læringsmiljøet i klasserommet. Med dette menes blant annet utstyret elevene får utdelt og måten klasserommet er innredet på samt måten de er plassert på i klasserommet. Dette funnet viser at så lite som plassering av stoler kan ha innvirkning på samarbeidet mellom elevene og det samarbeidet som oppstår mellom elevene og læreren. Dette funnet fokuserer på tilretteleggingen for de aktivitetene som skal utføres. Det andre funnet viser at den pedagogiske praksisen ved den aktuelle e-sport klassen kjennetegnes også av læring gjennom samarbeid og gjensidig respekt. Faget e-sport bygger mye på samarbeid; elevene danner lag og gjennom dette kan ha mulighet for å oppnå selvbestemmelse, tilhørighet og for å utvide sin kompetanse og ferdigheter. Lagarbeidet krever også at deltakerne respekterer hverandre for å oppnå størst mulig læringsutbytte og for å få best mulig resultat. Den pedagogiske praksisen i den samme klassen kjennetegnes også av elevers interesse og motivasjon for e-sport faget. Da dette faget er et valgfag, blir det mest sannsynlig valgt ut fra interesse for e-sport og databruk. Gjennom at elevene har interesse for faget, og en indre drivkraft mot å oppnå gode resultater både lagvis og individuelt, vil de være motiverte for å jobbe mot dette. Det nest siste, og kanskje største og viktigste funnet i denne studien forteller at den pedagogiske praksisen i e-sport klasserommet kjennetegnes av en allsidig og engasjert lærer. Det krever mye arbeid for å innlemme toppidrettslæreplanen i et fag som stort sett foregår på en dataskjerm. Læreren som skal undervise i e-sport må ha nok kompetanse og kreativitet til å se på læreplanen fra forskjellige vinkler, noe den aktuelle læreren, ut fra observasjonene mine, har mestret. Læreren viste også mye engasjement gjennom å være oppdatert når det kom til de forskjellige spillene og de gjeldende reglene som forandrer seg hele tiden, noe som kan gi muligheter for å oppnå et helt spesielt bånd med elevene hvor de er trygge på læreren og ser på han som både trener og veileder. Læreplanen i toppidrett tar for seg blant anna basistrening, ferdighetsutvikling og treningsplanlegging, og selv om dette innlemmes i klasserommet hvor elevene sitter mye foran en dataskjerm, tar også læreren elevene med i gymsalen for å trene på det samme som elevene må være oppmerksomme på i spillet og i den virtuelle verden, som for eksempel koordinasjon og lagspill. Disse elementene blir trent og vedlikeholdt også i den virkelige verden gjennom blant anna styrketrening og dermed kjennetegnes den pedagogiske praksisen i faget e-sport også av fysisk aktivitet. Det siste funnet tar dermed for seg fysisk aktivitet som en del av e-sport toppidrettsfaget. Forskningsfeltet innenfor e-sport er desidert større i utlandet enn det er i Norge, og derfor vil jeg med denne studien spre budskapet og invitere flere til å forske innenfor nettopp dette. Denne studien kan også være til nytte for andre lærere og fungere som en inspirasjonskilde for hvordan de kan legge opp sin egen undervisning slik at alle elementene fra læreplanen blir ivaretatt i praksis