Smidig utvikling: Sammenligning av teori og praksis

Smidig utvikling er et begrep som ofte blir misbrukt. Mange påstår at de jobber smidig, men det er usikkert hvorvidt praksisen gjennomføres slik den står i teorien. Smidig utvikling er i stadig forandring, og flere tar i bruk smidige tilnærminger til prosjektarbeid. Metodens popularitet har vokst som følge av stor suksess i praksis. I denne oppgaven ser vi nærmere på forskjeller og likheter ved bruk av smidig utviklingsmetodikk i praksis sammenlignet med teorien. For å undersøke dette benytter vi individuelle semistrukturerte intervju, i tillegg til relevant teori og litteratur knyttet til temaet. Oppgaven er utført i samarbeid med casebedriften Visma Avento som er et IT-konsulentselskap med spisskompetanse innenfor rådgivning, systemutvikling, Business Intelligence og digital markedsføring. Vi oppdaget at nyansatte i Avento med kun teoretisk kunnskap om smidig utvikling hadde en annen oppfatning av metoden i forhold til de som har anvendt den i praksis. Dette ble grunnlaget for utformingen av denne oppgaven. Forskningsprosjektet avdekker hvordan Avento jobber med smidig utvikling på sine prosjekter, og hvordan deres erfaringer gjenspeiler det teoretiske perspektivet. Det kommer frem i rapporten at nytteverdien som de ansatte i Avento opplever samsvarer i stor grad med kjerneverdiene fra teorien. Vi ser derfor at hensikten bak smidig utvikling kan overføres til praktisk bruk. Den største forskjellen som trekkes fram er at de smidige rammeverkene alltid må tilpasses for hvert prosjekt og hver bedrift. Tilpasningen avhenger av flere faktorer som menneskene, prosjektets hensikt, kunden, omfanget og størrelsen på teamene. Teorien er en god base for en smidig implementering, men ikke en fasit. Det finnes flere rammeverk innen smidig utvikling. I denne oppgaven fokuserer vi hovedsakelig på Scrum og Kanban, ettersom Avento utnytter disse på prosjektene sine. I en mellomstor bedrift som Avento, kan en sammensetning av Scrum sine elementer og Kanban sin fleksibilitet, være det optimale. Til tross for dette kommer det fram at når rammeverkene tilpasses, kan visse elementer utelates. Dette åpner opp for et dilemma. På den ene siden tar de til seg elementer som ikke stjeler tid og gir dem nytteverdi. På den andre siden må de sørge for at de viktigste elementene for en suksessfull prosjektgjennomføring er til stede