Productivity in the Norwegian hospital sector: Financing, quality, coding and comparability

Norsk sammendrag Produktivitet blant norske sykehus: Finansiering, kvalitet, koding og internasjonal sammenlignbarhet I en tid med aldrende befolkning og teknologisk utvikling er sykehustjenester i offentlige og universelle helsesystemer under stadig sterkere press. Sykehusforbruket til eldre er høyt, og forventninger om medisinsk og teknologisk fremskritt vil øke kostnadene ytterligere. Formålet med denne avhandlingen er å se på utviklingen i sykehusproduktivitet i perioden 1999 til 2014, og hvordan denne utviklingen har vært i forhold til måten sykehusene er finansiert på. Avhandlingen består av fire studier som belyser ulike sider av dette: 1) produktivitet og produktivitetsendringer i perioden 1999 til 2014, 2) komparativ analyse av produktivitetsendring i nordiske land, 3) forholdet mellom kvalitet og produktivitet og 4) forholdet mellom finansiering og diagnosekoding. Studie 1 viser at produktiviteten til norske sykehus hadde en samlet gjennomsnittlig vekst på 24.6 prosent fra 1999 til 2014, eller en årlig vekst på 1.5 prosent. Den største produktivitetsveksten skjedde i årene rundt helseforetaksreformen i 2002. Etter sykehusreformen har de fleste sykehus blitt større enn det vi estimerer som optimal størrelse. Videre sammenligner vi produktivitet blant sykehus i Norge, Sverige, Danmark og Finland. I studie 2 fant vi at gjennomsnittsproduktiviteten blant norske sykehus kun var 56.6 prosent sammenlignet med de mest produktive i Norden, som alle var finske. Dersom vi kun sammenligner norske sykehus med andre norske sykehus er den (tekniske) effektiviteten imidlertid like høy innad i Norge som innad i Finland. En mulig forklaring på ulik produktivitet er kvalitetsforskjeller. I studie 3 finner vi store forskjeller mellom sykehus når det gjelder både reinnleggelsesrater og mortalitet. Norske sykehus har generelt høyere reinnleggelsesrater enn de andre nordiske landene, men lavest mortalitetsrater. Sammenhengen mellom kvalitet og produktivitet er ikke entydig. En alternativ forklaring på produktivitetsforbedringene er at sykehusene har blitt bedre til å dokumentere diagnosene til pasientene. Dette kan føre til at sammenligninger over tid vil overdrive utviklingen av økt produksjon. Vi finner i studie 4 at det er en viss sammenheng mellom prisinsentiv og bruk av kompliserende diagnosekoder. Imidlertid er effekten av prisendring langt mindre. Studiene i denne avhandlingen er alle basert på analyser av data fra Norsk pasientregister i tillegg til data innsamlet fra sykehusregnskap. Statistiske metoder velegnet for store datasett har blitt benyttet