Samhandling i politiet - en balanseøvelse mellom tillit og kontroll?

Nærpolitireformen er en mye omtalt og omfattende reform som stiller krav til økt samhandling internt i politiet. Mer samarbeid på tvers av organisatoriske grenser og ulike profesjoner medfører økt kompleksitet og større krav til koordinering for å oppnå forventede effektiviseringsgevinster. Innen samhandling finnes en rekke spennende mekanismer og avhengigheter, men jeg har i denne oppgaven valgt å fokusere på tillit og det interessante samspillet mellom tillit og kontroll. Mange har studert tillit til politiet, men lite er publisert om hvilke faktorer som påvirker utvikling av tillit i politiet når samhandling benyttes som virkemiddel for å oppnå strategiske mål. Å forske på tillit alene har jeg imidlertid vurdert som mindre hensiktsmessig med utgangspunkt i antakelsen om at man i offentlig forvaltning i praksis vil balansere byråkratisk organisasjonskontroll med tillitsbaserte relasjoner for å oppnå smidig og effektiv samhandling. For å få frem nyansene i samhandling med fokus på tillit og kontroll har jeg basert undersøkelsene på samhandlende aktørers subjektive betraktninger, erfaringer og overbevisninger. Empiri er samlet inn gjennom dybdeintervjuer med respondenter med stor spredning i hierarkisk nivå og med ulik organisatorisk tilhørighet i Justis- og beredskapsdepartementet, Politidirektoratet, Politiets Fellestjenester og utvalgte politidistrikter. Undersøkelsene viser at det er et distinkt skille mellom funn internt i politi- og lensmannsetaten og funn knyttet til relasjonen mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet. Internt i etaten råder en tilstand av tillit som står i kontrast til relasjonen mellom departement og direktorat som kjennetegnes av mistillit. Studien viser at tillit påvirkes av ulike faktorer som for eksempel uklar fordeling av roller og ansvar, nedprioritering av relasjonsbygging og gjentakende kamp om ressurser. Mistillit forsterkes av selektiv og ufullstendig informasjonsdeling og fravær av personlige relasjoner. Listene er ikke uttømmende. Det som er interessant er hvordan kontroll og kultur på forskjellige måter preger samhandling avhengig av tilstand av tillit eller mistillit. Det er også et spennende paradoks i relasjonen mellom departement og direktorat som omhandler utvikling i relasjonen fra pragmatisk preg til mer strategisk fokus samtidig som man opprettholder detaljstyring og høy grad av kontroll. Dette er bare noen av de ulike aspektene som berøres i denne oppgaven som har fått tittelen: «Samhandling i politiet – en balanseøvelse mellom tillit og kontroll?