Regime Type and the Prospects of Nonviolent Mobilization

Kvantitativ forskning på årsaker til og konsekvenser av ikke-voldelig mobilisering har økt kraftig de siste 20 årene som et resultat av at ikke-voldelige opprør har blitt stadig mer utbredt i verden. Denne oppgaven bidrar til dette voksende forskningsfeltet gjennom å undersøke om effekter av tidligere etablerte sammenhenger mellom frustrasjoner i befolkningen («grievance-theories») og moderniseringsteori og utbrudd av ikke-voldelige opprørskampanjer varerier mellom ulike regimetyper. I en viktig studie av sammenhenger mellom tidligere operasjonaliseringer av mobiliseringsteorier og utbrudd av ikke-voldelige kampanjer, finner Chenoweth og Ulfelder (2017) at både frustrasjoner i befolkning og modernisering i liten grad kan forklare hvor og når ikke-voldelige kampanjer vil oppstå. I denne oppgaven undersøker jeg om disse funnene er et resultat av at regimetype mangler som en betingende variabel. Jeg argumenterer for at regimetype avgjør hvilke informasjonskilder, offentlige eller private, som er tilgjengelige for rasjonelle individer. Videre vil tilgang til informasjon avgjøre om frustrasjoner i befolkningen kan omsettes til mobilisering, og hvilke informasjonskilder som er viktigest for mobilisering. Jeg tester disse antagelsene ved hjelp av logistisk regresjonsanalyse, der jeg undersøker hvordan grupperinger av variabler assosiert med «grievances» og moderniseringsteori påvirker sannsynligheten for et ikke-voldelig kampanjeutbrudd i ulike regimetyper. Resultatene indikerer at effekter varierer i ulike regimer, noe som viser hvorfor det er viktig å inkludere den politiske konteksten i studier av ikke-voldelige kampanjer