Motivasjon og unnvikende personlighetsforstyrrelse som prediktorer for sosial fobi pasienters behandlingsutfall

Denne oppgaven gir først en teoretisk beskrivelse av lidelsene sosial fobi og unnvikende personlighetsforstyrrelse (UPF). Behandlingsmetoder og behandlingsutfall for disse lidelsene beskrives så; samt at faktoren motivasjon blir belyst. Empiri på disse feltene blir også lagt frem. Deretter rapporteres min empiriske undersøkelse hvor 56 sosial fobi pasienter ble randomisert til fire behandlingsbetingelser; kognitiv terapi, medikamentell behandling, kombinasjonsbehandling og en placebobetingelse. Rollen til motivasjon som prediktor for statistisk signifikant endring ble undersøkt. Resultatene viste at motivasjon ikke påvirket behandlingsresultatene i dette utvalget. Det ble også undersøkt om sosial fobi pasienter med en komorbid UPF fikk et dårligere behandlingsresultat enn pasienter med kun sosial fobi. Resultatene viste at sosial fobikere med en komorbid UPF ikke fikk et dårligere behandlingsresultat; noe som kan tyde på at man ikke trenger å ta hensyn til om denne personlighetsforstyrrelsen er tilstede i behandlingen av sosial fobi. Den siste problemstillingen som ble undersøkt var om pasientgruppen med en komorbid UPF var mindre motivert for endring enn pasienter med kun sosial fobi; og dermed ville være predisponert for et dårligere behandlingsresultat. Resultatene viste at sosial fobi pasienter med en komorbid UPF ikke hadde lavere motivasjon for endring enn de med kun sosial fobi, og at de dermed ikke var predisponert for et dårligere behandlingsresultat på bakgrunn av dette