Barnets medvirkning i barnevernets undersøkelsesfase

Denne bacheloroppgaven omhandler hva forskning sier om barns medvirkning i barnevernets undersøkelsesfase. Barnets medvirkning handler i denne sammenhengen om at barnet både skal få informasjon, bli lyttet til, samt få være aktivt deltagende i undersøkelsen, og også få være med å bestemme i de avgjørelsene som omfatter seg selv (Thrana, 2008). Det er formulert en problemstilling til oppgaven, som skal besvares gjennom oppgaveteksten. Denne problemstillingen er «Legges det til rette for barnets medvirkning i barnevernets undersøkelsesfase?». Denne oppgaven er inspirert av litteraturstudie som metode. Det er funnet ulike forskningsstudier gjennom litteratursøk, og i denne oppgaven skal problemstillingen drøftes ved hjelp av forskningsstudiene og ulik litteratur, og dermed prøve å finne ut av problemstillingens spørsmål. Oppgaven bygger også på relevante paragrafer fra barnevernloven (Barnevernloven, 1992, §1-6, §4-3, §6-3). På bakgrunn av oppgavens begrensninger i lengde, har jeg valgt meg ut noen undertema til barnets medvirkning, og vil gå mer i dybden på disse i oppgaven. Dette er eksempelvis tema som når barnet ikke vil delta og det å prate med barnet i enerom. Gjennom disse tema og noen få andre tema er det drøftet om det legges til rette for barnets medvirkning i barnevernets undersøkelsesfase, og funnene i forskningsstudiene og litteraturen er variabel. Mye av forskningsstudiene tilsier at det både legges til rette for medvirkning, og at det ikke gjør det. Forskningsstudiene og litteraturen tilsier at det er flere årsaker til hvorfor det bør legges rette for medvirkning, men også at det er en rekke årsaker til hvorfor det ikke blir gjort. Det er også flere grader av medvirkning, og medvirkning kan være både det å aktivt delta og ytre sin mening, men også det å ikke ønske å delta, kan være en form for medvirkning