Spillerutvikling er best lokalt - Hvordan kan lokale klubber og trenere sin forståelse og utøvelse av spillerutvikling bidra til eller mot unge spillere sin utvikling i fotball - En casestudie av et lokalt område på Østlandet

Hensikten med denne oppgaven er å få innsikt i hva som kjennetegner utviklingen av fotballspillere i et lokalt område. For å danne et helhetlig bilde, har oppgaven som intensjon om å skape forståelse for mekanismene i spillerutviklingen for dette lokale utviklingsmiljøet. Dette utgjør en kvalitativ casestudie basert på empiriske bidrag med utgangspunkt i dybdeintervjuer av ni trenere- og spillerutviklingsansvarlige fordelt på en toppklubb og fire breddeklubber, samt en representant fra fotballkretsen. Et overordnet blikk på de nye tiltakene som kvalitetsklubb og akademiklassifisering viser i fagfeltet et rammeverk for spillerutvikling mellom topp- og breddeperspektivet. Innenfor disse rammene blir de sentrale begrepene; identifisering, selektering, utvikling og hospitering viktige brikker for å vise elementære deler innenfor forskningsfeltet. Forståelsen og tidligere forskning på suksessfulle utviklingsmiljøer vil i denne sammenheng danne et bilde av hvordan det lokale område som en helhet, jobber opp imot spillerutvikling. Sentrale funn er at trenerkompetanse, tilrettelegging, hospitering, samarbeid, og en sterk og strukturert klubborganisasjon anses som viktige faktorer for god spillerutvikling. Dette samsvarer med fagfeltet på området. Klubbene i området bruker hospitering som et viktig verktøy i utviklingsarbeidet og ønsker å beholde utøverne så lenge som mulig i klubben. Dette finner vi igjen hos toppklubben i område, samt i spillerutviklingsmodellen til NFF, som ønsker at talentene skal være i breddeklubbene frem til 15-16 år. Frivillighet og foreldretrenere står sterk i utviklingsmiljøet til klubbene. Toppklubben anses som en kompetansearena, mens breddeklubbene har utfordringer knyttet til kontinuitet angående trenerkompetanse og klubbstruktur. Samarbeid med skole forekommer som sentralt i toppklubbens arbeid med spillerutvikling. Breddeklubbene virker å ha svake relasjoner med idrettslinjene, som betyr at det lokale utviklingsmiljøet har forbedringspotensial på dette området. Det lokale område har store nivåforskjeller mellom klubbene. Det er dermed vanskelig å gi de unge utøverne som ikke får spilletid for toppklubben, en optimal utviklingsstige ettersom gapet fra toppklubbens elitenivå og ned til neste utviklingsplattform er stort. Funnene indikerer at område har store forskjeller mellom utviklingstilnærmingen. Spenningsfeltet mellom topp- og breddeperspektivet må anses som en vesentlig del av dette. Nye tiltak har bedret samarbeidet mellom klubbene, men relasjonsbygging og kunnskapsdeling står sentralt for å fremme en mer helhetlig lokal forankring og bedre spillerutviklingen i fremtiden