Tverrfaglig samarbeid mellom barnevern og psykisk helsevern i nytt integrert institusjonstilbud - en kvalitativ studie.

Barn og ungdom som er under omsorg i barnevernet har økt omfang av psykiske vansker, sammenlignet med jevnaldrende som ikke er i barnevernet. Av de barn og unge som er under omsorg og bor i institusjon, er det mange som er i behov for psykisk helsehjelp parallelt med barnevernets omsorgstiltak (Kayed et al., 2015). Det har vært avdekket et behov for institusjoner som i større grad ivaretar den totale livssituasjonen til disse barna og ungdommene. Det er med bakgrunn i dette opprettet to nye integrerte institusjonstilbud som skal dekke behovet for tverrfaglige tjenester innen psykisk helsehjelp og omsorgstiltak. For å kunne yte god bistand fra et tverrfaglig tilbud, er det enighet om at det er en forutsetning at det foreligger samhandling og samarbeid mellom tjenestene. I denne kvalitative studien er det tatt utgangspunkt i «Følgeforskningen av etablering og drift av nytt institusjonstilbud for barn og unge med behov for langvarig omsorg utenfor hjemmet og samtidig stort behov for psykisk helsehjelp», som er et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF og NTNU samfunnsforskning (2018-2019). Den overordnede problemstillingen for denne masteroppgaven er som følger: Hvilke erfaringer har ansatte ved integrerte institusjoner med tverrfaglig samarbeid? Hovedformålet med studien har vært å studere om organiseringen ved de to nyopprettede institusjonene gir et økt grunnlag for tettere samarbeid og samhandling mellom ansatte i barnevern og psykisk helsetjenester. Transkriberte intervju fra ansatte ved de integrerte institusjonene analyseres ved fenomenologisk-hermeneutisk metode. Funnene i studien viser at særlig stabile og tydelige rammebetingelser, gode organisatorisk struktur og felles metodikk er viktige faktorer for å etablere og ivareta et tverrfaglig samarbeid. De funn som er gjort, viser at de ansatte sine erfaringer underbygges av annen forskning på feltet. Det har vist seg at et tverrfaglig samarbeid kan være utfordrende til tross for at de kjente suksessfaktorene er tilstede, og at individuelle forskjeller hos de ansatte kan ha betydning for det tverrfaglige samarbeidet