Hvordan kan sykepleier i hjemmetjenesten tidlig oppdage en kolsforverring?

Introduksjon: Hos kolspasienter kan vanlige akutte sykdommer som infeksjon i øvre luftveier ha alvorlig innvirkning. Flere kolspasienter har behov for kommunale tjenester som hjemmetjeneste. Kolsforverring kan utvikle seg til et alvorlig forløp. Sykepleiere i hjemmetjenesten står i førstelinjen for å tidlig oppdage en forverring. Tidlig anerkjennelse og respons på klinisk forverring kan forbedre pasientens resultater. Hensikt: Hensikten med litteraturstudien er å utforske hvordan sykepleier tidlig kan oppdage en kolsforverring. Dette for å redusere muligheten for et alvorlig forløp og for at pasienten kan behandles på rett sted til rett tid. Metode: Litteraturstudie benyttet som metode, det er utført søk i databasene: SweMed+ og PubMed. Det er inkludert 6 artikler av kvalitativ forskning. Resultat: Sykepleiere reagerte på en endring hos pasienten. Kommunikasjon ble brukt som verktøy. Utdanning, erfaring, intuisjon og det å kjenne pasienten ble fremhevet. Dokumentasjon ble vektlagt som viktig. Mange kolspasienter identifiserte en kolsforverring relatert til erfaringskunnskaper. Sykepleierne var avhengig av at tiltak ble fulgt opp videre av andre. Sykepleierne ønsket mer faglig oppdatering med kurs og internundervisning. Tid og manglende ressurser vanskeliggjorde gode kliniske observasjoner Konklusjon: Observasjoner av hjemmemiljøet og pasientens daglige funksjon sammen med gode kliniske observasjoner er alle nyttige for å vurdere en endring hos pasienten. Pasientens subjektive symptomer bør inkluderes. Utdanning, erfaring, intuisjon og det å kjenne pasienten har betydning for vurderingen i beslutningsprosessen. God dokumentasjon er viktig for å holde seg oppdatert på pasientens situasjon. Sykepleiere er avhengige av felles situasjonsforståelse for at tiltak og endringer ved pasientens tilstand blir fulgt opp. Handlingsrommet for bruk av egen kompetanse er begrenset av tidspress