Den siste store krigen i senantikken, Bysants og Perserriket – Fra ca. 622-630; Forklaringen bak en av de mest dramatiske og konsekvensielle militære snuoperasjonene i historieskrivningen

Den siste store krigen i senantikken som kjempes mellom Bysants og Perserriket, har store ringvirkninger for ettertiden. Teksten har som formål å utforske og forklare hvorfor den siste delen av konflikten utfoldet seg som den gjorde. Et sentralt spørsmål er hvordan bysantinerne kunne snu krigslykken etter den katastrofale begynnelsen av konflikten, der perserne okkuperer store deler av Det bysantinske riket. Fokuset i oppgaven ligger særlig i konfliktens senere år, fra 622-630, da det er denne fasen som er viktigst for å forklare den bysantinske snuoperasjonen. I oppgaven avgrenses forklaringsgrunnlaget til tre ulike faktorer; militære, politiske og geopolitiske. Disse faktorene blir vurdert ut fra deres konsekvens for utviklingen og resultatet av konflikten, i samsvar med historiografien på temaet. Sentrale hendelser, med stor påvirkning for konfliktens gang, presenteres og drøftes også i oppgavens historiografi- og diskusjonsdeler. Selv om de tre ulike faktorene alle dømmes til å ha en stor innvirkning på konfliktens konkluderende fase, er faktorene blitt rangert etter deres påvirkningskraft. De geopolitiske faktorene er anslått å være de viktigste faktorene, tett fulgt av de militære, med de politiske faktorene til sist. Dette valget er tatt på grunnlag av sentrale hendelser, og i lys av historiografisk kontekst