Slagregninntrenging i horisontale fuger på fasader med plane plater

Denne oppgaven har som mål å finne gode løsninger som hindrer vanninntrengning i en fasadekledning med åpne fugespalter, og synliggjøre hvilke værpåkjenninger en fasade blir utsatt for. Hensikten med oppgaven er å bidra til at det velges løsninger som i større grad er tilpasset dagens og morgensdagens klima. Mer kunnskap rundt hva som fører til vanninntrengning legger grunnlaget for løsninger som minimerer vann- og fuktskader. Fuktsikre løsninger gir fasaden økt levetid, noe som er både økonomisk og miljøvennlig. Denne oppgaven skulle i utgangspunktet utføres som en ren eksperimentell oppgave, hvor vanngjennomtrenging i fasadekledninger med åpne horisontale fuger skulle testes. Derimot medførte Covid-19 en omstrukturering av oppgaven grunnet begrenset tilgang på laboratoriet. Oppgaven ble dermed todelt, hvor den ene delen består av laboratorieforsøk hvor det ses på vanninntrengning i fasader med åpne horisontale fuger, og den andre delen består av slagregnsberegninger for Oslo, Bergen og Trondheim. Det er også utført en eksempelberegning på vanninntrengning i en fasade. Under laboratorieforsøkene ble det sett på hvor mye vann som trenger gjennom åpne horisontalfuger i en fasade med platekledning. Det er testet seks forskjellige platekledninger hvor overflatestruktur, materialsammensetning og dimensjoner varierer. Forsøkene er utført med forskjellige fugebredder, profilløsninger og fugeutforminger. Hensikten har vært å kartlegge hvor mye vann som trenger igjennom horisontalfugene ved forskjellige fugebredder, fugeutforminger og profilløsninger. I andre del av oppgaven har det blitt utført slagregnsberegninger. Her er værdata ti år tilbake i tid for Oslo, Bergen og Trondheim behandlet. Værdataen herifra er brukt til å beregne slagregnsindekser for disse tre byene. Slagregnsindeksen ble så benyttet i en eksempelberegning, som har som formål å synliggjøre slagregnspåkjenningene en fasade blir utsatt for. Slagregnsberegningene ble kombinert med resultater fra laboratorieforsøkene for å synliggjøre hvor mye vann en fasade i Bergen utsettes for, og hvor store mengder som trenger gjennom de horisontale fugene i kledningen. Resultatene fra laboratorieforsøkene viser at vanninntrengningen av fasaden øker ved økende fugebredder. Det ble funnet at vanninntrengningen av kledningen og helt inn på bakveggen lå fra 0-5% ved en variasjon av fugebreddene på 3 mm, 5 mm og 8 mm. Stort sett nådde 1% av påført vann helt inn på bakveggen. Mengden vann som rant langs innsiden av platen ble målt opp til 1/3 av totalt påført vann. De horisontale fugeprofilene som ble testet viste seg å ha svært ulik evne til å redusere vanninntrengningen, der noen av profilene førte til at det rant store mengder vann på innsiden av fasadeplatene. Skråskjæring av platene, og overheng mellom underkant og overkant på platen viste seg å redusere vanninntrengningen. Slagregnsberegningene er utført med nylig tilgjengelig værdata på timesbasis og viser forskjellene i slagregnspåkjenning mellom Oslo, Bergen og Trondheim. Bergen har tydeligst størst slagregnspåkjenning av de tre byene. Eksempelberegningen viser at en fasade kan bli utsatt for opptil 359 mm/m2 regn hvert år. Det er viktig å kjenne til de lokale værpåkjenningene fasaden blir utsatt for, og velge løsninger som reduserer inntrengningen av vann, og dimensjonere veggen slik at fuktbelastningen ikke fører til fuktskader. Ut ifra resultatene funnet i denne oppgaven kan det konkluderes med at fasader med åpne horisontale fugespalter vil føre til at vann kommer på innsiden av kledningen og bakveggen. Profiler, skråskjæring eller overheng vil kunne redusere vanninntrengningen