Beregningsregler i Eurokode 2

Det pågår for tiden et revisjonsarbeid av Eurokode 2 og det endelige utkastet skal være klart i 2023. I denne oppgaven er tema som omhandler detaljering studert, da henholdsvis forankring og gjennomlokking. Siden reglene knyttet til gjennomlokking baserer seg mye på teorien bak uarmert bøyeskjærkapasitet er også dette temaet belyst. Oppgaven tar for seg det nødvendige teoretiske grunnlaget knyttet til disse temaene for deretter å gjøre detaljerte beregninger etter gjeldende, og revidert eurokode. Disse danner drøftingsgrunnlaget for problemstillingen belyst i introduksjonen. Både forankring og skjær har blitt systematisk gjennomgått, og beregningsmodellene har enten fått en analytisk modell eller en semi-empirisk en. Beregningene omfatter forankring av lengdearmering over en innersøyle i et flatdekke, samt dimensjonering av gjennomlokkingsarmeringen. En av grunnene til revisjonen av gjennomlokkingskapittelet i Eurokode 2 er at kapasitetsuttrykket er empirisk kalibrert. Måten gjennomlokkingsforsøk gjennomføres på betyr i praksis at likningene har et begrenset bruksområde. Revisjonen hadde som hensikt å lage en fysisk modell som omfatter alle tilfeller. Siden beregningene er gjort på en kvadratisk innersøyle, som er en av de vanligste konstruksjonsløsningene, gav naturligvis beregningene tilsvarende like resultater for begge utgaver av Eurokode 2. Det er derimot større sprik i forankringsberegningene. En av bekymringene rundt det reviderte regelverket er at det vil stilles strengere krav til forankringslengder og dermed påvirke det økonomiske aspektet rundt forankring. Beregningene antyder at dette kun er delvis sant. I motsetning til gjeldende regelverk har den reviderte utgaven to muligheter for å dimensjonere forankringslengder; bruk av en effektiv og forenklet tabell eller ved bruk av et mer detaljert uttrykk. Sammenliknet med gjeldende standard gir bruk av den forenklede tabellen lengre forankringer i alle tilfeller, mens bruk av det relativt enkle, dog detaljerte uttrykket kun gir lengre forankringer ved større stangdiametre. Den teoretiske bakgrunnen for dette er foreløpig ikke fullstendig kjent, men det spekuleres i at det er to effekter som bidrar til dette; ringstrekkspenningene er en ikke-lineær funksjon av armeringsdiameteren, og større ringstrekkspenninger øker betongens tendenser til intern rissdannelse. Faktoren relatert til denne effekten er også fullstendig empirisk kalibrert i det detaljerte uttrykket, jf. [1]. Det kan derfor være et poeng å studere denne effekten videre før regelverket ferdigstilles. Et annet tema rundt revisjonen er å øke brukervennligheten til regelverket. Mange av kapasitetsreglene har nå fått færre uttrykk å forholde seg til, og samtlige koeffisienter er tabellerte fremfor å måtte beregnes. I tillegg har eurokoden fått en generell omstrukturering og opprydding, så dette anses som tilstrekkelig oppnådd. En kan dog ikke konkludere med dette fullstendig før de nasjonale vedleggene er ferdigstilte. Det siste problemet som er belyst er hvorvidt regelverket lar seg programmere. Det gjeldende regelverket har fått kritikk for å være vanskelig å implementere i programvare. Revisjonen opprettholder den samme formuleringsstilen som tidligere, og mange av de samme problemene relatert til programmerbarhet vil derfor overføres til den kommende utgaven også. Siden bruk av dataverktøy bare vil øke med tiden burde formuleringen av regelverket, hvis mulig, tenkes nøyere igjennom