Sosial interaksjon og sosial uorden: En avhandling om Erving Goffmans bidrag til forståelsen av ordensproblematikk, sett i lys av en helhetlig sosiologisk kontekst

Denne masteroppgaven er en teoretisk avhandling om Erving Goffmans interaksjonistiske teori sett i sammenheng med ordensproblematikk som grunnlagsproblem i sosiologien. Temaet følger av en interesse som ble vekket gjennom David Lockwoods «Solidarity and Schism», der forståelsen av ordensproblematikk i durkheimiansk og marxistisk teori diskuteres i lys av mangelfulle hypoteser på uorden eller konflikt. Den foreliggende avhandlingen er et forsøk på å trekke Lockwoods problemstilling ned på interaksjonsnivå, hvor Goffman har blitt valgt som bidragsyter fra den interaksjonistiske retningen. Avhandlingens hoveddel utgjør dermed en redegjørelse for Goffmans bidrag til forståelse av ordensproblematikk med hovedfokus på uorden, samt gjennomgående diskusjon av hvorvidt denne forståelsen kan sies å ha et perspektiv der både orden og uorden gis likestilt plass for undersøkelse. Første og siste kapittel trekker trådene mellom Goffmans bidrag til forståelse av ordensproblematikk og behandlingen av ordensproblemet i sosiologien som helhet. Nødvendige begrensninger har blitt gjort med hensyn til masteroppgavens formelle krav om form og omfang. Det har ikke vært mulig å ta for seg samtlige verk og tekster fra Goffman og det som presenteres må ses i forhold til at utvalget er gjort på bakgrunn av en selvstendig prosess med identifisering av verk som ble sett som mest relevante for å svare på problemstillingen. Det forsøkes ikke her å trekke absolutte konklusjoner, men på bakgrunn av materialet som har blitt benyttet identifiseres det en tendens til en forståelse av ordensproblematikk sentrert rundt orden heller enn uorden hos Goffman. Mot slutten av arbeidet ble det også identifisert ulike passasjer hos Goffman som leder til et mer systemorientert perspektiv enn det som allment forbindes med Goffman, en tråd som også samles i avhandlingens siste del. Her blir også Goffman spesielt satt inn i en sammenheng av perspektiver på normløshet og anomi, sammen med bidrag fra Emile Durkheim og Robert K. Merton