Utløsningsårsaker og utløsningsmekansimer til flomskred i moreneavsetninger.: Feltstudie av terrengtyper og inngrep i naturen som potensielt kan føre til skred inn mot fremtidige vegprosjekter. Eksempel fra Kvam, Norge.

Pinseflommen som foregikk i Gudbrandsdalen i tidsperioden 9 ? 15. juni 2011 kan sies å være en forsmak på fremtidige klimaforandringer. Årsaken til at flommen inntraff var en kombinasjon av økende smeltevann og høye nedbørintensiteter. De største skadene forekom den 10. juni, der ødeleggelsene besto av flom i bekker og sidevassdrag, samt flere skred i dalsidene grunnet vannmettet jord. I denne oppgaven ligger hovedfokuset på hvorfor skredene kun inntraff i noen spesifikke terrengpartier, og andre steder ikke. Derfor blir ikke flomsituasjonen i elver og sidevassdrag omtalt videre. Arbeidet i denne oppgaven er basert på feltobservasjoner av fem utvalgte flomskredhendelser som inntraff i løpet av flomperioden. Feltområdet befinner seg i Gudbrandsdalen ved Kvam i Nord ? Fron kommune, som ligger i Oppland fylke. Fire av skredene befinner seg i Veikledalen, og ett ved fylkesvei 417. Disse to områdene blir videre omtalt som henholdsvis studieområde 1 og 2. Utløsningsområdet til skredet i studieområde 2 var av interesse grunnet sin beliggenhet i et tømmerhogstområde, der skredsåret lå kun et par meter nedenfor intakt skog. De fire resterende skredene i studieområde 1 befant seg langs vestsiden i Veikledalen, og de tilhørende utløsningsområdene i dette studieområdet hadde også interessante aspekter når det gjaldt deres beliggenhet i forhold til menneskelige inngrep i naturen. Ut i fra analyse av 3D- modeller av terrenget der skredbanene lå, ble det funnet en sammenheng hvor i dalsidene skredene inntraff. I overgangssoner i terrenget der helningsgradienten gikk fra å være 10 - 20°, til å bli 30° eller mer, ble samtlige av de fem skredene utløst. Sammen med å ha en tilstrekkelig høy helningsgradient, spilte faktorer som menneskelig inngrep i form av skogsbilveier, utvikling av stier, tømmerhogst, formen på terrenget og høye nedbørintensiteter inn på lavere skråningsstabilitet. Erfaringsmessig, ut i fra befaringene som ble gjort, forekom skredene i de allerede eksisterende ravineformene i dalsidene. Det må derfor tas ekstra hensyn der slike terrengformer har utløp ned mot planlagt infrastruktur. Ut i fra klimaprognosene for Norge kan det forventes mer nedbør og økt temperatur, samt flere dager med ekstremnedbør. Som et resultat av dette kan flomskredhendelser bli et vanligere fenomen i årene som kommer