Fullt og helt, ikke stykkevis og delt.: Sosialt arbeid i en fragmentert sosialtjeneste.

I forbindelse med Nav-reformen har sosialtjenesten i alle landets kommuner vært igjennom større eller mindre endringer. Det som er felles for alle er at hele eller deler av tjenesten nå inngår som en del av Nav-kontoret. Kommunene har valgt ulike løsninger for hvordan de skal organisere sosialtjenesten i Nav. 26 av landets kommuner, deriblant Trondheim Kommune, har valgt minimumsløsningen, som innebærer at kun de lovpålagte kommunale oppgavene inngår i Nav. De øvrige sosiale tjenestene forvaltes av Trondheim Kommune, organisert i en bestiller-utførermodell. Sosialtjenestens oppgaver er derfor fordelt mellom flere ulike enheter i Nav og kommune, og vi ser en fragmentering av sosialtjenesten. Målet med denne oppgaven er å gi en oversikt over sosialtjenesten under ny organisering, samt finne ut hvordan de ansatte opplever å drive sosialt arbeid under nye rammebetingelser. Oppgavens teoridel starter med en gjennomgang av organisasjonsteori og organisering av offentlige velferdsorganisasjoner, samt de siste års reformer i Nav og sosialtjeneste i Trondheim Kommune. På grunnlag av analyse av litteratur og dokumenter som omhandler temaet, besvares første del av problemstillingen; Hvordan er sosialtjenestevirksomheten i Trondheim Kommune organisert? Oppgavens analysedel besvarer punkt 2. av problemstillingen; Hvilke erfaringer har sosialarbeidere med å drive sosialt arbeid i en fragmentert sosialtjeneste, hvilke utfordringer står man overfor og hvilke konsekvenser har organiseringen for målgruppen sosialklienter? Det er først og fremst foretatt analyse av intervjudata for å svare på denne delen av problemstillingen. Informantene erfarer at det kan være utfordrende å drive sosial arbeid i Nav ved valg av minimumsløsningen. Minimumsløsningen gjør at kommunen utgjør en liten del av Nav-kontoret, noe som gjør at det vanskelig å videreformidle og opparbeide sosialfaglig kompetanse i Nav. Videre diskuteres konsekvensene av kommunens valg av minimumsløsning og bestiller-utførerorganiseringen samtidig, noe som bidrar til en omfattende fragmentering av tjenesten. Informantene er særlig opptatt av de barrierene som oppstår for å kunne arbeide helhetlig og koordinert, når mange enheter er involvert i forhold til en og samme bruker. En effekt av organiseringen ser ut til å være at jo større hjelpebehov en bruker har, desto flere kontaktpersoner må han forholde seg til. Informantene opplever videre utfordringer knyttet til rolle- og ansvarsfordeling mellom samarbeidende enheter, når mange er involvert i forhold til felles brukere, og et omfattende behov for samarbeid, som er ressurskrevende. For å kunne yte helhetlige og koordinerte tjenester er man avhengig av at samarbeidet fungerer. Informantene opplever at dette kan by på utfordringer. Tid brukt på koordinering av de fragmenterte tjenestene og samarbeidsprosesser går på bekostning av tid brukt i direkte kontakt med brukere Til slutt i oppgaven videreføres en diskusjon om organiseringen av sosialkontorene, der utviklingen har gått fra at sosialarbeidere opptrer som "generalister" som jobber med alle deler av livet til brukeren, via diskusjoner om spesialisering innad på sosialkontoret, til at sosialtjenestens oppgaver i dag fordeles mellom flere ulike spesialiserte enheter, slik denne oppgaven beskriver. Oppgaven avsluttes med å diskutere effektivitetsbegrepet som har blitt brukt som en sentral begrunnelse for de reformene som har pågått, og konkluderer med at effektivitetsbegrepet slik det blir brukt i reformene, ikke nødvendigvis samsvarer med effektivitet slik det betraktes i sosialt arbeid