Hnefatafl: Hva betydning hadde det i vikingtid og middelalder?

Tafl-spill har en lang historie innen Norden, og er ofte sett på som tidsfordriv av både arkeologer og historikere. Denne avhandlingen har som mål å skape innsikt inn i hvordan det Nordiske tafl ble spilt, hvem det var som spilte det, og gjøre en vurdering om den sosiale og kulturelle betydningen tafl hadde for vikingtiden og middelalderens samfunnsliv. Voluspå er en sentral kilde for innsyn for informasjon, og viser til at brettspill kan ha hatt symbolisme om fruktbarhet, det gode liv og en metafor for tidenes morgen. Drikkehorn og avbildninger på blant annet Gallehushornet, styrker dette teorien. Lovverk er en av de andre kildene som viser til at brettspill var utbredt i både middelalder og vikingtid, og at det ofte skapte problemer. I flere Islandske kilder så er det vist til at den Norske kongen påsatte selv det islandske folket forbud og lover mot brettspill på 1200-tallet. Senere, så ble disse forbudene oppløst, på grunn av den katolske kirkens oppvarming til brettspill, spesielt sjakk i løpet av 1250-tallet. Hasardspill var fremdeles ikke lovlig på grunn av den katolske kirkens stilling de, så terningsvariantene av brettspill var observert, men tafl ble stødig mer populært. Gjennom analyse av kildene, så ser man at tafl var et tidsfordriv, men hadde stor betydning innen både vikingtiden og middelalderen. Kunnskapen om å kunne spille tafl var en svært attraktiv egenskap for menn å kunne, og det var troligvis ofte en æressak for høytstående mennesker innen samfunnet. Samlet med tafl sin fruktbarhetssymbolisme, og andre sosiale aspekter, så var brettspill og tafl en viktig del av det Nordiske samfunnet gjennom disse tidene, som vist av at brettspill dukker opp flere steder innen viktige sagaer og historiske dokumenter