Norwegian Software Developers and Web Accessibility

Det er over 80 millioner mennesker med nedsatt funksjonsevne i Europa som daglig ekskluderes innenfor informasjonsteknologi. For å sikre at flest mulig blir inkludert, er det gjort flere tilgjengelighetsrelaterte endringer innenfor den Europeiske Union (EU), hvor medlemsland også må implementere disse endringene (Lewis, 2019). En av disse endringene ble vedtatt i desember 2016 i form av et nytt direktiv kalt The Web Accessibility Directive (WAD). EUs webdirektiv om universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner skal sørge for at personer med nedsatt funksjonsevne har bedre tilgang til nettsteder og mobile applikasjoner i offentlig sektor. I februar 2021 ble direktivet også inkludert i EØS-avtalen og vil dermed bli en del av norsk lov innen universell utforming og teknisk tilgjengelighet. Gjennomføringen av direktivet har enda ikke blitt vedtatt, men i mai 2021 ble lovforslaget sendt til endelig behandling i Stortinget (UU-Tilsynet, 2021a). WAD stiller i utgangspunktet de samme krav som allerede gjelder for IT-løsninger og applikasjoner, men introduserer også nye skjerpede krav, inkludert krav om tilgjengelighetsereklæring og en feedback-funksjon. Innføringen av WAD vil også medføre en oppdatering av The Web Content Accessibility Guidelines (WCAG-standarden), som er veilederen for IT-bedrifter når det kommer til teknisk tilgjengelighet i Norge. Som tidligere nevnt, vil WAD hovedsakelig gjelde offentlige organisasjoner i EU, men i Norge har det blitt bestemt at direktivet også vil gjelde for private aktører. Målet med denne masteroppgaven er å samle innsikt i hvordan teknisk tilgjengelighet blir prioritert i norske IT-bedrifter og hvordan tilgjengelighetskompetansen til deres systemutviklere er i dag. I tillegg har det blitt forsket på eksisterende endringsprosessmodeller for å undersøke om disse modellene kan bidra til at norske bedrifter enklere kan implementere WAD og de kommende kravene. Resultatet av oppgaven viser til et sett med funn som er opparbeidet gjennom en grundig bakgrunnsstudie, en spørreundersøkelse og ved hjelp av flere intervjuer med systemutviklere. Resultatene sier at systemutviklere har god forståelse og kunnskap om hvorfor teknisk tilgjengelighet er viktig, men at det likevel blir nedprioritert i arbeidet. Det er flere grunner til dette, blant annet bedriftens ressursprioriteringer og tidsbruk. I tillegg viser resultatene til at flere av de intervjuede juniorutviklerne har svært lite kunnskap om hvordan løse tilgjengelighetskrav grunnet lav prioritering fra universitetet. Datainnsamlingen har bidratt til at flere metoder for å øke fokuset på og sikre teknisk tilgjengelighet har kommet frem. Et av de sentrale ønskene var å danne interne ekspertgrupper med ansvar for universell utforming i IKT-systemer. Avlsutningsvis har det blitt laget en ny endringsprosessmodell som summerer opp systemutviklernes ønsker og foreslåtte løsninger for å øke engasjementet rundt teknisk tilgjengelighet. Denne modellen tar utgangspunkt i eksisterende endringsmodeller og har blitt utviklet gjennom interessante samtaler med systemutviklere hvor WAD har har stått sentralt