Jeg tror jeg ikke kan engasjere meg i dette, fordi jeg ikke har noe innflytelse på verden

Ifølge FNs bærekraftmål skal ulikheten mellom land reduseres og fattigdom i alle dets former utryddes innen 2030. Dette er arbeidsplanen for den globale dugnaden Norge har forpliktet seg til å delta på, og vil dermed i stor grad være med å diktere hvilke områder samfunnet er nødt til å fokusere på. Disse fokusområdene reflekteres også i det nye læreplanen (LK20), hvor bærekraftig utvikling er blitt et tverrfaglig tema. Med dette som bakteppe forsøker denne studien å belyse norske tiendeklassingers tanker omkring og forståelse av den globale ulikheten. I studien har elevenes oppfatninger av årsaker til og løsninger på de de store forskjellene mellom det globale nord og sør blitt undersøkt, i tillegg til deres forståelse av sin egen rolle tilknyttet denne globale utfordringen. For å få innsikt i disse tankene har det blitt gjennomført en kvalitativ spørreundersøkelse i tre tiendeklasser, som er blitt analysert gjennom en kvalitativ innholdsanalyse med diskursanalytiske innslag. Funnene vil bli drøftet opp mot global utviklingsteori og global medborgerskapsundervisning. Analysen avdekket først og fremst et mangfold av ulike forestillinger og forståelser av aspekter tilknyttet den globale ulikheten. Elevene fordeler seg jevnt utover de som baserer årsaksforklaringene sine på moderniseringsteori, avhengighetsteori og en kombinasjon av begge disse. Elevenes syn på løsninger er preget av en moderniseringsorientert tilnærming, hvor strategiene hovedsakelige baserer seg på at nord skal hjelpe sør med pengeoverføringer, lån, industrialisering, demokratisering, utdanning og kunnskap. Selv om avhengighetsteoretiske tilnærminger ikke er like fremtredende, er det likevel en del av elevene som baserer løsningene sine på globale strukturendringer. Studien indikerer en sammenheng mellom moderniseringsorienterte årsaksforklaringer og moderniseringsorienterte strategier, men finner ingen klar forbindelse mellom avhengighetsteoretiske forklaringer og strategier basert på en bestemt utviklingsteoretisk diskurs. De fleste av elevene mener at den globale ulikheten er noe de bør engasjere seg i, og for majoriteten av disse bygger dette ansvaret på solidariske og moralske prinsipper. Deres oppfatning av eget aktørskap dreier seg i stor grad om bistand og veldedighet, men det er også en del som viser til at de kan være pådrivere for endring ved å påvirke politikere, stemme ved valg og ta etiske forbrukervalg. Flere av elevene føler imidlertid på en maktesløshet i møte med den globale ulikheten, og de færreste av elevene oppfatter seg selv om delaktig i urettferdige strukturer som opprettholder ulikheten. I tillegg bærer elevbesvarelsene preg av eurosentriske og orientalske holdninger