Folkeavstemningen i 1994: En studie av politiske, økonomiske og geografiske skillelinjer under EU-debatten.

Denne bacheloroppgaven fokuserer på den norske folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994. Målet er å finne ut i hvilken grad de politiske, økonomiske og geografiske skillene gjorde seg gjelden for at flertallet av den norske befolkning stemte nei til et EU-medlemskap. Oppgaven er en kvalitativ casestudie med Rokkan og Valens skillelinjemodell og Galtungs sentrums-periferi modell som rammeverk. Først skal det redegjøres for debatten om EU-medlemskap i 1992 til 1994, og fokuserer på viktige hendelsene og aktørene fra denne perioden. Redegjørelsen vil avsløre at det finnes tydelige skiller blant politikerne og i befolkninger mellom hvem som stemte ja og hvem som stemte nei. I analysedelen vil de tre skillene bli analysert hver for seg, der det vil bli gått mer i dybden på hver av dem. Der får vi se at de politiske-, økonomiske- og geografiske skillelinjen gjør seg gjelden for utfallet av folkeavstemningen i 1994