Erfaringer med nyoppdaget diabetes type 1

Bakgrunn: Norge ligger på topp med svært høy forekomst av diabetes type 1. Hvert år får over 300 barn under 15 år diagnosen. Hensikt: Å undersøke barn med nyoppdaget diabetes type 1 og deres foreldres erfaringer når barnet er innlagt på en barneavdeling. Metode: Oppgaven bygger på en systematisk litteraturstudie, hvor det er inkludert åtte kvalitative forskningsartikler. Resultat: Når et barn blir nydiagnostisert med diabetes type 1, involveres også foreldrene. Det oppstår fysiologiske og psykologiske reaksjoner, da sykdommen ofte oppstår uventet. Barn og foreldre har behov for tilrettelagt kommunikasjon, samt god relasjon med sykepleier. Foreldrene oppfattet informasjonen og undervisningen som intens, og de mottok ofte informasjon på barnas vegne. Barna ble engasjert når visuelle hjelpemidler ble tatt i bruk i undervisningen. Konklusjon: Under sykehusinnleggelsen forsto ikke barna hva som foregikk rundt de. De opplevde kroppslige endringer i forkant, og det var skremmende å få en kronisk diagnose. Foreldrenes tilstedeværelse var svært viktig. På diagnosetidspunktet opplevde foreldre å være i sjokk, og hadde behov for emosjonell støtte. I en slik situasjon er det sentralt at sykepleier har kunnskap om krise, for å kunne tilrettelegge informasjon og undervisning, slik at informasjonen blir forstått og de husker det de blir lært