Beregning av en betongelementbru - Fjordbase bru

Det er i starten av oppgaven foretatt en grundig gjennomgang av utgitte publikasjoner som omhandler betongelementbruer. I dag finnes det ikke et gjeldende regelverk for betongelementbruer, slik som tidligere. Hoveddelen av denne oppgaven dreier seg derfor om dimensjonering av en ny betongelementbru, Fjordbase bru. Det er reglene i Eurokodene og Statens Vegvesen sin håndbok N400 som ligger til grunn for dimensjoneringen som er foretatt. Fjordbase bru spenner over tre felt, og dimensjoneres i lengderetning i brudd- og bruksgrensetilstanden. Dimensjonerende krefter med trafikklast LM1 og LM3 er beregnet etter både 1 og 100 år. Modelleringsprogrammet Focus Konstruksjon og håndberegninger er benyttet for å finne de opptredende kreftene. Det er lagt stort fokus på tidsavhengige effekter som virker på betongelementbruer. Omlagringen av moment fra egenvekten av betongbjelkene og av brudekket viser at henholdsvis 28.5% og 42.7% vil virke på et kontinuerlig system etter 100 år. Momentomlagring av egenvekt skulle tilsi at det dimensjonerende momentet i feltet vil minke og ved støtta vil øke med tiden. Dette er ikke tilfelle for Fjordbase bru. Hovedsakelig er det den totale virkningen av primærmoment og tvangsmoment som er utslagsgivende, og derfor vil dimensjonerende feltmoment øke og dimensjonerende støttemoment minke. Resultatene fra dimensjoneringen viser at Fjordbase bru har tilstrekkelig kapasitet for de dimensjonerende lastene med LM1. Det er derimot ikke tilstrekkelig momentkapasitet med LM3. Dette betyr ikke at brua vil gå til brudd, ettersom det er foretatt veldig konservative antagelser rundt LM3. Denne oppgaven viser at det er nødvendig med ytterligere beregninger, spesielt av lastfordelingen i tverretning