Risiko og resiliens

Denne artikkelen undersøker hvilke mestringsressurser som kan predikere resiliens hos ungdom utsatt for vold i nære relasjoner. Kan sosiale støtte, skoletrivsel, kontakt med skolehelsetjenesten og fritidsaktiviteter bidra til større grad av resiliens hos elever på ungdomsskole som rapporterer å være utsatt for fysisk vold i nære relasjoner? Og hvilket bidrag kan disse mestringsressursene ha på resiliensdimenjonene «mening og fornøydhet med livet» og «mestringstro»? De empiriske funnene viser at skoletrivsel, grad av fysisk aktivitet, og om de er fornøyde med vennene sine bidrar til resiliens for de to resiliensdimensjonene. Støtte fra foreldre er en beskyttelsesfaktor for resiliensdimensjonen «mening og fornøydhet med livet», men ikke for «mestringstro». Analysene viser videre at verken kontakt med skolehelsetjenesten eller å være med i organisasjon har noen påvirkning på noen av resiliensdimensjonene. Diskusjonen tar utgangspunkt i resiliensteori, mikronivået i Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell, og forskning på resiliensfeltet. Artikkelen bygger på spørreskjemasvar fra et landsrepresentativt utvalg av norske ungdommer på ungdomsskolen i årene 2017 til 2019 N = 1244