Internrevisjonens kobling til organisatorisk læring : et studium utført ved St. Olavs Hospital HF

Internrevisjonen ble opprettet som en del av Helse Midt-Norge RHF i 2005. Etter det har funksjonen gjennomført revisjoner i helseforetakene til Helse Midt-Norge RHF for å bedømme om internkontroll, risikostyring og virksomhetsstyring fungerer tilfredsstillende. Revisjonene er omfattende, med et utstrakt planleggings- og forarbeid. Under selve revisjonsbesøkene anvendes forskjellige revisjonsmetoder, og i etterkant utarbeides en omfattende revisjonsrapport som utdyper internrevisjonens funn. Et sentralt moment knyttet til revisjonene, er om de har bidratt til organisatorisk læring for helseforetaket. Med bakgrunn i denne tematikken er St. Olavs Hospital HF valgt som casevirksomhet, og problemstillingen knytter organisatorisk læring til økonomistyring. Problemstillingen er følgende: Hvordan kobles internrevisjonens aktivitet til organisatorisk læring som en del av økonomistyringen? Ettersom prosjektets tidsramme har vært begrenset, er den organisatoriske læringen knyttet til to ulike revisjoner undersøkt. For å besvare problemstillingen har vi benyttet et omfattende teoretisk rammeverk. Rammeverket består av økonomistyringsteori med spesielt fokus på feedback, teori om styringssystemer, teori om ulike styringssituasjoner, teori om organisatorisk læring og institusjonell teori. Det er anvendt et kvalitativt forskningsdesign med dybdeintervjuer og dokumentstudier som datainnsamlingsmetode. Vi har gjennomført syv intervjuer med informanter som hadde inngående kjennskap til de to casene. Oppgaven har seks hovedfunn: 1) Vårt inntrykk er at internrevisjonen samler inn og distribuerer styringsinformasjon. Denne formen for styringsinformasjon tolkes som formell feedback og den virker å være lite supplert av uformell feedback. 2) I begge revisjonscasene observerer vi horisontal og vertikal styring. 3) Selv om noen prosedyrer ble endret under og i etterkant av revisjonene, er vår opplevelse at revisjonene i liten grad bidro til organisatorisk læring i avdelingene. Vår tolkning er at revisjonene bærer preg av å være diagnostiske verktøy, men samtidig er interaktiv styring til stede i ulik grad i de to revisjonene. 4) Vi har inntrykk av at det er lite læring på tvers av avdelinger og klinikker med bakgrunn i revisjonene. 5) Vår oppfatning er at profesjonsverdiene står sterkt. Det kan skape komplikasjoner for revisjonene, men samtidig har vi en opplevelse av at internrevisjonen i stor grad klarer å skape legitimitet for sin aktivitet. 6) Mange ulike revisjoner og eksterne tilsyn kan bidra til å ta oppmerksomheten vekk fra internrevisjonens aktivitet