Tvang i psykisk helsevern: En kritisk gjennomgang av tvangsbegrepet, forekomst og effekter av tvangsbruk

Tvangsbruk i psykisk helsevern er et kontroversielt og omdiskutert tema, og tidvis bærer debatten preg av å være nokså unyansert og polarisert. Utgangspunktet for debatten har i stor grad vært basert på det tilsynelatende høye tvangstallet vi har i Norge kontra andre land, og på mangelfull kunnskap om en mulig positiv effekt av tvang. Denne hovedoppgaven er ment å være et bidrag i denne diskusjonen, ved å presentere en kritisk gjennomgang av tvangsbegrepet, samt statistikk og forskning på henholdsvis forekomsten og effekter av tvangsbruk. Litteraturen og forskningen som er gjennomgått peker på flere utfordringer rundt tvangstematikken. For det første er formell tvang, opplevd tvang og faktisk tvang tre ulike former for tvang, og det å ha en forståelse av tvangsbegrepets kompleksitet anses som en viktig forutsetning for en ryddig debatt om tvangsbruk. For det andre er det knyttet stor usikkerhet til tallene som legges til grunn for statistikk og forekomst av tvangsbruk, noe som gjør sammenlikninger mellom land og regioner i seg selv lite nyttige. Mangelfull forskning, samt sprikende og usikre forskningsresultater på effekten av tvang er en tredje utfordring, blant annet som følge av flere metodologiske svakheter. Av resultatene som finnes indikerer de at tvangsbruk kan ha både positiv og negativ innvirkning, avhengig av definisjonen på tvang i studien og hvilke behandlingsmål som benyttes. Diskusjonen om tvang i psykisk helsevern er altså svært omfattende og kompleks. Psykologer og tilsvarende profesjoner har således et viktig ansvar for å formidle kunnskap på en så objektiv og nyansert måte som mulig