Fotball har vært min matematikk. Fotball har vært mitt naturfag. Min engelsk. Et språk og et fag jeg faktisk behersket.

I denne masteroppgaven undersøker jeg hva menn med innvandrerbakgrunn forteller om i forbindelse med deres egne karrierer i norsk organisert fotball. Det empiriske grunnlaget i oppgaven er syv dybdeintervjuer med menn som har migrert til Norge fra Tyrkia, Irak, Vietnam, Liberia, Etiopia og Bosnia. Datamaterialet fra disse syv intervjuene presenteres gjennom fire analysekapitler, der jeg bruker tematisk og narrativ analyse som analysegrep. Det første analysekapitlene undersøker jeg informantenes positive opplevelser ved det å delta i organisert fotball etter at de kom til Norge. Forskningsspørsmålet jeg stilte i denne delen av oppgaven var «Hva forteller menn med innvandrerbakgrunn om den integrerende og inkluderende effekten av deltakelse i organisert fotball?». Her presenteres fortellinger som er med på å underbygge forståelsen av at idretten som samfunnsaktør gjør en viktig og relevant jobb for personer med innvandrerbakgrunn. I disse fortellingene står idretten frem som en viktig arena både for inkludering og integrering, noe som har bidratt til at flere av informantene følte seg integrert i samfunnet gjennom idretten. Videre i analysekapitlene fokuseres det på informantenes fortellinger om utfordringer og barrierer de har møtt på i løpet av sin tid som utøver i norsk organisert fotball. Det er ifølge fortellingene tydelig, på tross av mange positive fortellinger, at den organiserte idretten har store rom for forbedringer. I analysekapittel to er det fortellingene om økonomiske barrierer og viktigheten av inkluderende enkeltpersoner i lokalsamfunnet som analyseres. I norsk idrett finnes det en rekke tiltak for at økonomi ikke skal være en hindring for deltakelse i idretten, men ifølge fortellingene har informantene likevel møtt på flere økonomiske utfordringer i idretten. Økonomiske barrierer og ugunstige materielle betingelser ble enklere å forholde seg til når inkluderende enkeltpersoner i lokalmiljøet bidro. I det tredje analysekapitlet er det fortellinger om foreldrenes deltakelse underveis i informantenes karrierer som skal presenteres og analyseres. Ofte er foreldre med innvandrerbakgrunn stereotypisk fremstilt, både i og utenfor idretten. De blir i noen tilfeller presentert som «late», «snyltende» og «passive». Mine funn i denne delen av oppgaven viser at man burde se bort i fra disse stereotypiske fremstillingene av foreldre med innvandrerbakgrunn, og heller legge til rette kommunikasjon og kunnskapsutveksling . I fjerde og siste analysekapittel spør jeg om fortellinger om rasisme. Selv om idretten utad har det som betegnes som «nulltoleranse» mot rasisme er det ifølge fortellingene tydelig at rasisme-hendelser har vært en blindsone i norsk organisert fotball. Informantene beretter om individuell rasisme, institusjonell rasisme og en høy terskel for å rapportere inn hendelser