Tunnelstein som ressurs

I Noreg vert det kvart år teke ut om lag 19 millionar tonn stein frå driving av tunnelar. Samtidig minkar norske grus- og sandførekomstar, og transportavstandar for byggeråstoff aukar. Mengda tunnelstein frå norske tunnelprosjekt tilsvarer om lag ein tredjedel av Noregs behov for mineralske byggeråstoff, men vert i dag som regel dumpa i sjø eller deponert på land. Ei auka utnytting av tunnelstein vil derfor vere eit viktig steg mot ei meir berekraftig ressursforvalting av stein som ein ikkje-fornybar ressurs. Som følgje av dette er det i denne masteroppgåva gjort eit arbeid med hovudproblemstillinga ``korleis utnytte tunnelstein betre som ressurs?``. Denne masteroppgåva søkjer å svare på spørsmål om dagens situasjon, utfordringar ved utnytting, viktige føresetnadar for god utnytting, vurdering av eignaheit for tunnelstein og potensiale til tunnelstein som ressurs. Dette er gjort ved litteraturstudie, e-postkorrespondanse, kvalitative intervju og analyse av data frå Measure While Drilling (MWD). I samband med denne masteroppgåva er det mellom anna gjort eit innsamlingsarbeid av data for utnytting av tunnelstein ved tidlegare gjennomførte prosjekt. Dette har ført til funn som tilseier at det er eit stort uutnytta verdipotensiale i tunnelstein som ei optimalisert utnytting vil kunne gi tilgang til. Dei mest sentrale utfordringane på vegen mot ei optimalisert utnytting av tunnelstein som er funne i dette masterarbeidet er forureining i massane, innstrammingar i intern og ekstern disponering, usikkerheit ved geologiske forhold, store arealbehov for bearbeiding og lagring, samt stor finstoffproduksjon ved bearbeiding av tunnelstein til vidare bruk. For å handtere desse utfordringane og oppnå god utnytting av tunnelstein er det mellom anna funne at det er viktig med kartlegging av kvalitet, både i tidlegfasen og i driveperioden. Vidare er det viktig å fokusere på massehandtering allereie i planleggingsfasen for å tidleg vurdere bruksformål og avsetjing av areal til bearbeiding og lagring. Regional planlegging vil vere eit viktig hjelpemiddel for å legge til rette for arealbruk og samkøyrde massehandteringsplanar på tvers av prosjekt. I tillegg er det viktig at kontrakta legg til rette for utnytting av tunnelstein gjennom felles målsetjingar og motivasjon for å arbeide mot god utnytting av tunnelstein. Oppgåva har undersøkt kva eigenskapar som er viktige for tunnelstein ved utnytting og kva testmetodar som er eigna til å vurdere desse. Særleg er det undersøkt kor eigna MWD-data er som ein kvalitetsindikator for å sortere steinen i ulike kvalitetar, salve for salve, rett frå tunnelen. Det vart ikkje funne noko klar korrelasjon mellom MWD-data og LA-verdi, men det er likevel funne teikn på at MWD-data kan fungere som ein indikator på tunnelstein sin kvalitet og vere eit bidrag mot auka utnytting av tunnelstein. Til slutt er det undersøkt moglege bruksformål for tunnelstein samt moglege gevinstar for prosjekta og for samfunnet ved ei auka utnytting av tunnelstein. Dei mest sentrale gevinstane ved auka utnytting av tunnelstein er auka utnytting av naturressursar, reduserte naturinngrep, reduserte klimagassutslepp, reduserte innkjøps- og transportkostnadar, reduserte trafikkulemper og moglegheit for å framskunde gjennomføring av nærliggande tiltak kring tunnelprosjekt. Dette er gevinstar som bør vere tilstrekkeleg for å motivere den norske bygge- og anleggsnæringa til å arbeide mot ei auka utnytting av ressursen tunnelstein