Ny læring - nye muligheter: Hvilke opplæringsbehov kan voksne med synsvansker ha, og hvordan imøtekommer kommunene i Hordaland disse behovene?

Formål med studien: Studien tar sikte på å avdekke flest mulige av de opplæringsbehov voksne med synsvansker har. Den tar også sikte på å kartlegge hvilken opplæring kommunene i Hordaland har gitt og vil gi denne brukergruppen. Problemstilling: Hovedproblemstilling: Hvilke opplæringsbehov har voksne med synsvansker og hvilken kommunal opplæring har vært gitt / vil bli gitt i Hordaland til denne brukergruppen? Forskningsspørsmål: Hvilke opplæringsbehov har voksne med synsvansker?Hvilke opplæringstilbud har kommunene gitt de siste fem årene?Hvilke opplæringstilbud er kommunene villige til å gi de neste fem årene? Metode: I denne studien har vi foretatt både en kvalitativ og en kvantitativ tilnærming for å få svar på hovedproblemstillingen. For å få frem flest mulige opplæringsbehov voksne med synsvansker har / har hatt, ble det foretatt intervju med tolv informanter med forskjellige typer synsvansker. Det ble lagt vekt på at utvalget av informanter skulle være så representativt som mulig slik at behovene i størst mulig grad kunne generaliseres. De behov som fremkom gjennom intervjuene ble kategorisert i seks opplæringsområder. Disse dannet grunnlaget for utarbeidelsen av det spørreskjemaet som ble sendt til de opplæringsansvarlige i alle kommunene i Hordaland. Her ble det spurt om kommunen hadde gitt eller ville gi opplæring til voksne med synsvansker for å dekke de opplæringsbehov som var registrert. Resultat og konklusjon: Gjennom intervjuundersøkelsen fremhevet informantene en del sentrale opplæringsbehov. Mange av disse behovene var felles for store deler av informantgruppen til tross for at dette var en lite homogen gruppe. Spesielt var dette opplæringsområder som er knyttet til det å være selvstendig og trygg i eget liv i tillegg til å fungere godt sosialt. Områder knyttet til kommunikasjon (lesing, skriving, pc og mobiltelefon), forflytning (mobilitet) og identitet ble fremhevet som spesielt viktige. Alle informantene med synsvansker etter nevrologisk skade/sykdom understreket betydningen av synspedagogisk opplæring. I den kvantitative surveyen ble 19 av 33 spørreskjemaer returnert. Innbyggertallet i de 19 kommunene utgjør imidlertid 87 % av det totale innbyggertallet i Hordaland. Dette indikerer at studien dekker majoriteten innen gruppen ”voksne med synsvansker” i fylket. Det er, med bakgrunn i de resultatene som foreligger, vanskelig å si om den kommunale opplæringen har dekket de reelle opplæringsbehovene de siste fem årene. For å kunne vurdere dette, måtte vi hatt kunnskap om den enkeltes totale behov. Det kan imidlertid konstateres at det har vært gitt opplæring innen fem av de seks opplæringsområdene. Det er bare innen ”Identitetsbygging” det ikke har vært gitt noen opplæring. Når det gjelder kommunenes vilje til å igangsette opplæring de neste fem årene dersom behovet skulle tilsi det, var det mange kommuner som var usikre på om slik opplæring ville bli igangsatt. To av kommunene svarer f.eks. benektende på om de vil gi voksne blinde opplæring i punktskrift og mobilitet