Individers villighet til å dele personlige data i banknæringen

Denne studien har sett på problemstillingen: «Hvilke faktorer kan forklare kundens villighet til å dele personlige data med banken?» For å belyse problemstillingen har studien benyttet en privacy calculus modell basert på etablerte studier fra Dinev & Hart (2006) og Kim & Kim (2018). Privacy calculus modellen bygger på elementene oppfattede fordeler, oppfattet risiko og håndteringsevnen, som underliggende faktorer for å anslå kundens villighet til å dele data. Om de oppfattede fordelene overstiger den oppfattede risikoen ved å dele data, hevder teorien at kundene ville være villige til å dele personopplysninger. Håndteringsevnen viser til individets evne til å beskytte sine personopplysninger, og opprettholde kontrollen over personvernet. Banksektoren preges også av en rekke drivere for en digital transformasjon, hvor kundene forventer at bankene skal kunne levere digitale tjenester som hjelper med å holde økonomisk oversikt. Konsulentrapporten for bankbransjen (Cicero, 2019) peker derimot på at det er store hull i tjenestespekteret hos bankene, hvor kundene i liten grad har tilgang til persontilpassede tjenester. Empirien til denne studien er samlet inn ved bruk av en spørreundersøkelse, og resultatene indikerer at de oppfattede fordelene er den viktigste faktoren for individers villighet til å dele data. Oppfattet risiko ble målt ved hjelp av de latente variablene tillit og sensitivitet på dataopplysningene, og indikerte at den opplevde risikoen hadde en negativ relevans for villigheten til å dele data. Funnet var relatert til de sensitive kunde- og personopplysningene, men viste seg å ikke være signifikant for kontaktopplysningene. Håndteringsevnen er sammensatt av mestringsevnen og effektiviteten av tiltakene, og etablert teori argumenterer for at disse faktorene er positivt relatert til villigheten om å dele personopplysninger. Resultatene fra denne studien indikerer derimot at mestringsevnen er signifikant negativt relatert til å dele både kontaktopplysninger og sensitive kunde- og personopplysninger. Funnet kan muligens forklares med at de individene som scorer høye verdier av mestringsevne også kjenner til konsekvensene ved et brudd på personvernet, og dermed har en tilbakeholden holdning til å dele personopplysninger. Effektiviteten på tiltakene er kun signifikant positivt relatert til de sensitive kunde- og personopplysningene i denne studien, og er ikke å regne som signifikant for kontaktopplysningene