Suksess i samspillselementer

Byggebransjen er tradisjonelt preget av motstridende mål mellom aktørene og et stort ressursbruk. Fordi byggeprosjekter blir mer komplekse og usikre er det behov for å etablere en prosess hvor aktørene arbeider sammen mot å nå felles og individuelle mål i prosjektene. Samspill er en relativt ny metode for gjennomføring av byggeprosjekter i Norge som tar sikte på å bygge tillit og åpenhet, redusere konfliktnivået og gjennomføre prosjekter raskere enn ved tradisjonelle gjennomføringsmodeller. Implementering og oppfølging av samspillselementer krever både ressurser og dedikasjon. Derfor er hensikten med denne oppgaven å etablere hvilke samspillselementer som best legger til rette for suksess. For å undersøke dette tar oppgaven sikte på å besvare følgende spørsmål: 1. Hvilke samspillselementer ble benyttet i prosjektene? 2. Var prosjektet en suksess for byggherre, entreprenør og bruker? 3. Finnes det en kobling mellom de implementerte samspillselementene og prosjektets suksess? For å kartlegge teori om samspill og suksess, samt identifisere mulige kunnskapsgap, er en litteraturstudie gjennomført. Casestudier av 10 samspillsprosjekter fra tre ulike byggherreorganisasjoner ble valgt som utgangspunkt for å besvare forskningsspørsmålene. Det er gjennomført totalt 16 semistrukturerte intervjuer, hvorav 10 er byggherrer og 6 er entreprenører. I tillegg er det utført en innledende spørreundersøkelse i forkant av alle intervjuene for å kartlegge prosjektets karakteristikk, bruk av elementer, og intervjupersonenes anbefaling av samspillselementer. I noen tilfeller er det også supplert med dokumenter fra prosjektene vedrørende samspillsgruppens organisering eller samspillsregler. Gjennom litteraturstudien og prosjektoppgaven utarbeidet av forfatteren høsten 2015, ble det identifisert 30 samspillelementer. Under spørreundersøkelsen og intervju kom det frem ytterligere tre nye elementer som kan brukes i samspillsprosjekter; BIM, frivillig gruppesammensetning og forankringsmøte mellom byggherre og entreprenør i overgangen samspillsfase- totalentreprise. Undersøkelsene viser at det er syv samspillselementer som er felles i alle ti prosjektene; totalentreprise, økonomisk mest fordelaktig tildelingskriterie, samspillsavtale, funksjonsbeskrivelser, workshop i oppstart, tidlig involvering av entreprenør og byggherres termineringsmulighet. I de sju prosjektene karakterisert som en suksess var ytterligere tre elementer felles; inkludering av arkitekt, konsulent og tekniske entreprenører i samspillsavtalen. Både byggherre og entreprenør var enige om utfallet av prosjektene. Dette innebærer at de sju suksessfulle prosjektene var en suksess for begge parter, og at begge parter var enige om at de tre andre prosjektene feilet. Brukerne var fornøyd med utfallet i alle prosjektene. Til tross for at det er ti felles elementer i alle de suksessfulle prosjektene, ble de samme ti elementene også benyttet i to av prosjektene karakterisert som en fiasko. Dette ledet til funnet av myke elementer slik som kommunikasjon, kompetanse og tillit. Undersøkelsene tyder på at myke elementer er minst like viktige for å lykkes med samspill, og at suksess i samspillsprosjekter følgelig er et resultat av både harde og myke elementer. Oppgaven konkluderer med ti felles harde elementer fra suksessprosjektene, byggherre, entreprenør og forfatterens anbefaling av elementer, samt myke elementer som sammen legger til rette for suksess med samspill. Undersøkelsene og resultatene har dannet grunnlag for den vitenskapelige artikkelen Partnering in the Norwegian Construction Industry. Artikkelen er sendt inn til SBE16 konferansen i Tallin og Helsinki oktober 2016, og vil publiseres i Elsevier Energy Procedia dersom den aksepteres. Som følge av artikkelen består masteroppgaven av tre deler som tilsammen utgjør hele oppgaven; (1) masteroppgave, (2) vitenskapelig artikkel og (3) vedlegg. Grunnet artikkelen er del 1 noe redusert i omfang sammenlignet med en tradisjonell masteroppgave