Blir nye omsorgsenter og sjukehjem det de var planlagt å bli? - En casestudie av Sørvald bo- og behandlingssenter

Det blir flere eldre i Norge! Som en følge av de demografiske endringer, vil antallet eldre som trenger pleie og omsorg øke. Dette sammen med økende behov for tjenester også til yngre, innebærer en stor utfordring for norske kommuner. Økt krav til både omfang av tjenester, og til kvalitet, setter kommuneøkonomien under økt press. Dette medfører at det er nødvendig med fokus på hvor effektiv driften er, om den kan bli bedre, eller gjøres på andre måter. Oppgaven tar utgangspunkt i disse utfordringene ved å sette fokus på planlegging og bruk av nyere omsorgsbygg. Oppgavens tittel er: «Blir nye omsorgssenter og sjukehjem det de var planlagt å bli? Problemstillingen for oppgaven har vært å belyse i hvilken grad ett nyere omsorgsbygg er utformet og brukt i tråd med intensjoner og mål, og i hvilken grad man tar høyde for endringer. Ut fra problemstillingen er 3 forskningsspørsmål sentrale i oppgaven. For å kunne finne svar, er det gjennomført en casestudie av Sørvald bo- og behandlingssenter i Sørum kommune. Studien omfatter en periode på 15 år. Over en slik periode endrer forutsetninger og rammer seg. Historikk omkring omsorgstjenestene, samt kunnskap om føringer fra staten de senere år, er viktig som et bakteppe for å kunne forstå nåtiden. Den mest sentrale teorien omfatter forskjellige tema knyttet opp mot brukskvalitet. Disse er målarbeid, effektivitet, tilfredshet, kompetanse og aktivitet. I tillegg er det fokusert på i hvor stor grad bygningen er tilpasningsdyktig i forhold til endringer. Metodene som benyttes i oppgaven er i tillegg til selve casestudiet, en detaljert dokumentstudie av planprosessen. Det er i tillegg gjennomført 12 intervjuer med personer som har forskjellig tilknytning til planlegging og drift av Sørvald bo- og behandlingssenter. Dokumentanalysen gir en god oversikt over intensjoner og mål for Sørvald. Siden det er valgt kun å studere ett case, gir ikke oppgaven et svar som uten videre kan overføres til andre prosjekter, men det har gitt mulighet for å kunne studere prosessen på Sørvald bo- og behandlingssenter på en grundig måte. Svaret på problemstillingen er ikke entydig. Sørum kommune har på den ene siden fått et godt utformet bygg i tråd med mål som bidrar til hjemlige og gode forhold for beboere. På den annen side har de ikke helt klart å oppnå målsettingene med hensyn til kompetanse, fleksibilitet i bygget, aktivitet og effektivitet. Årsakene til dette kan sikkert være flere. Sørum kommune burde ha lagt større vekt på å kvalitetssikre i en tidlig fase at mål er aksepterte, og med realistisk ambisjonsnivå. En annen årsak til at bruken ikke blir som planleggerne ønsket, er at målene for Sørvald ikke har tilstrekkelig forankring i organisasjonen, noe som kan skyldes manglende bredde på deltakelse i tidligfasen. Oppgaven viserer at kombinasjon av beboergrupper medfører utfordringer, og da spesielt i forhold til dem som har en psykisk diagnose. Skisseprosjektet burde i større grad ha lagt opp til flere alternative løsninger i tidligfasen. Oppgaven viser at deler av bygget har høy grad av tilpasningsdyktig mht. andre beboergrupper, mens andre har det i mindre grad. Når det gjelder aktiviteter er Sørvald godt tilrettelagt rent bygningsmessig. Løsningene med terapibasseng, aktivitetsrom og kantine gir et godt grunnlag for å skape aktivitet for både beboere, ansatte og besøkende. Når det gjelder terapibassenget, er dette et tilbud i seg selv som trekker folk til bygget, og som skaper aktivitet. Når det gjelder kantina er situasjonen annerledes. Korte åpningstider, dårlig økonomi og manglende bemanning bidrar negativt i forhold til at Sørvald kan bli en møteplass med aktivitet. Oppgaven viser også at det er vanskelig å evaluere et prosjekt når rammebetingelser og forutsetninger endres over tid, bla som følge av statlige reformer. Dette gjelder ikke minst i forhold til mål om effektivitet og økonomi. Lokaliseringen av Sørvald påvirker også måloppnåelse. Hvis en ønsker at et omsorgsbygg skal bli en del av et aktivt lokalsamfunn, må nok lokalisering vektlegges i ennå større grad