MENTALISERINGSBASERT GRUPPETERAPI INNEN TSB. KONTRATERAPEUTISK ELLER FRUKTBART

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) er utviklet for behandling av borderline personlighetsforstyrrelse, men har etter god effekt de senere år blitt overført også til andre behandlingsarenaer, eksempelvis tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Behandlingsformen tilbys både som individualterapi og gruppeterapi, samt i kombinasjon. Studiens formål er å undersøke hvordan kombinasjonen av mentaliseringsbasert terapi og grupperettet terapi kan forbedre behandlingstilbudet til rusmiddelavhengige. Oppgaven bygger hovedsakelig på litteraturstudie som metode, men det anvendes også tilleggslitteratur. Resultatene viser til en hovedvekt av forskning som taler for at bruk av mentaliseringsbasert terapi og gruppeterapi vil gi god effekt. Forskning viser at kombinasjonsbehandling ved bruk av gruppeterapi og individualterapi bedrer behandlingstilbudet. Gruppeterapi byr på en komplisert dynamikk hvor usynkrone dialoger og motstridende meninger utfordrer brukerne ytterligere. Hovedvekten av funnene viser til at dette bidrar til selvutvikling i større grad. Sentralt i denne sammenheng trekkes rusmiddelavhengiges mistillit inn som begrensende, og samhold og støtte fra gruppen som fordelaktig. Mentaliseringsbasert terapi hjelper emosjonelt ustabile mennesker til økt mentaliseringsevne og sosial kompetanse. Metoden viser gode resultater knyttet til symptomlette på blant annet impulsiv atferd og depresjon. Gjennom å styrke individenes mentaliseringsevne bidrar MBT til økt følelsesregulering, og forhindrer i så måte individer fra å havne i mentaliseringssvikt. Behandlingsformen viser også til en reduksjon i antall suicidforsøk, hvilket er forhøyet hos mennesker med rusmiddelavhengighet