«Vi fokuserer på det positive i en ellers vanskelig hverdag»: En kvalitativ studie av fem læreres tilrettelegging av undervisning ved sykehusskoler og utfordringer knyttet til dette

Temaet for denne masteroppgaven er hvordan lærere ved sykehusskoler tilrettelegger undervisningen for barn som er innlagte på sykehus. Jeg har i den forbindelse gjennomført en kvalitativ undersøkelse med intervju som datainnsamlingsmetode. Utvalget består av fem lærere ved fire ulike sykehusskoler fra forskjellige deler av landet. Intervjuspørsmålene dreier seg i hovedsak om de ulike delene av den didaktiske relasjonsmodellen; læreforutsetninger, innhold, mål, læringsaktiviteter, rammefaktorer og vurdering. Dette for å dekke de ulike sidene ved tilretteleggingen av undervisningen. I tillegg har relasjonen mellom lærer og elev, og sykehusskolelærernes samarbeid med sykehuspersonell, hjemmeskole og foreldrene til elevene, vist seg sentrale. Barn i skolepliktig alder har rett og krav på å motta opplæring i løpet av behandlingsperioden ved sykehuset. Undervisningen ved sykehusskolen skal fungere som hjemmeskolens forlengede arm, der sykehusskolelærerne skal sørge for at elevene får et tilpasset opplæringstilbud, slik at de kan komme tilbake til sin hjemmeskole uten å ha mistet for mye undervisning. Dette kreveret godt samarbeid mellom sykehusskolen og hjemmeskolen, der sykehusskolen får informasjon om elevens læreforutsetninger og hvilke mål og hvilket innhold som gjennomgås ved hjemmeskolen i den aktuelle perioden. Denne informasjonen legges til grunn for undervisningen ved sykehusskolen. Samarbeidet avsluttes også som oftest med en rapport sykehusskolen sender til hjemmeskolen, der det blant annet informeres om hva eleven har jobbet med ved sykehusskolen. Mine funn viser at selve undervisningen på mange måter er lik undervisningen i normalskolen. Likevel er det flere klare forskjeller. At elevene er syke og er ved sykehuset først og fremst for å få behandling, gjør at lærerne må vise fleksibilitet når det kommer til organisering og tilrettelegging. Dette vises blant annet ved at undervisningen er én til én eller i små grupper, alt etter hvilke elever som er ved skolen hver enkelt dag. Undervisningen skjer som oftest på skolen, men det legges også til rette for undervisning på seng, altså på elevens rom ved sykehuset. At elevene er i en sårbar og utsatt situasjon ved å være innlagt på sykehus, gjør lærerens rolle ekstra viktig. Læreren som rammefaktor har med dette vist seg å være spesielt vesentlig når det kommer til tilretteleggingen av undervisningen ved sykehusskoler. Læreren har en avgjørende rolle for undervisningens kvalitet. Gjennom mine hovedfunn vurderer jeg at mine informanter viste i stor grad å inneha relasjonskompetanse og handlingskompetanse. Informantene viste gjennom sine vurderinger av forskerspørsmålet både fleksibilitet og tilpasning, samt at de vurderte det å sette seg inn i elevenes situasjon som vesentlig. Informantene var særlig opptatte av å opprette en god relasjon til elevene. Informantene viste at de reflekterte rundt å skulle tilrettelegge undervisning for syke barn og var bevisste på at det var mange hensyn som måtte tas. Flere av informantene anså imidlertid delen innenfor handlingskompetansen om faglig kunnskap som en spesiell utfordring, da de med få ansatte på en liten skole måtte ha kunnskap om innholdet i alle fag, på alle trinn